Margrethe Moe og Dorte Reksten jobber begge med eldre bygninger i WSP Norge AS. De aller fleste bygningene er vernet og bygget med tradisjonelle bygningsmetoder vi typisk finner i bygninger fra før 1950. Som en del av arbeidet med å framtidssikre bygningsarven må de også se det større bildet som bygningen er en del av, og konsekvensene av de valgene vi gjør i dag når vi istandsetter og vedlikeholder.
- Vedlikehold er helt sentralt i å framtidssikre bygninger og den kulturarven de representerer, men det viser seg i praksis at det ofte er enklere å få forståelse og midler til utbedring av en alvorlig skade enn til løpende vedlikehold. Det kan være lekkasjer som ikke utbedres, renner og nedløp som ikke fikses, pusskader som ikke repareres og lignende – noe som over tid kan medføre omfattende skader i bakenforliggende konstruksjoner. Det er en tankegang vi nødt til å endre på, sier Dorte.
Hvordan er det typiske skadebildet på eldre bygninger i prosjektene dere jobber med?
- Mur- og pusskader kan både være på fasader, på indre vegger og hvelv i kjeller. Mye forvitring involverer vann, enten fra lekkasjer eller fra innestengt fuktighet som ikke kommer ut. De indre skjulte skadene kan være omfattende, trebjelker kan være angrepet av råte og ståldragere kan være korrodert til nesten ingenting. Vann og fukt på avveie er grunnen til nesten alt av skader vi ser på fasader og tilstøtende skjulte konstruksjoner, forteller de.
Dorte og Margrethe forteller videre om andre skader de typisk ser i eldre bygninger:
- Tak og ikke minst undertak og membraner er, som fasader, helt avgjørende som klimaskall, og det lønner seg å følge med. Flate tak og innskårne takterrasser er dessverre spesielt utsatt for skader. Er det feil fall eller er sluket tett, skal det lite til før selv små lekkasjepunkt kan få store konsekvenser.
- Setningsskader er noe vi også ser en del av. Noen setninger er av eldre dato og ikke nødvendigvis uttrykk for en skade i utvikling. Andre er aktive og endrer seg, og bør som minimum kartlegges og overvåkes. Pågående setninger vil medføre riss og sprekk og økte kostnader til vedlikehold. I en del tilfeller er forsterkning eller refundamentering nødvendig. Store deler av Oslos eldre bebyggelse står på løsmasser eller treflåter. Når grunnvannstanden synker, slik det ofte er tilfellet når grunnen bygges ut og dreneres, vil bæringen bli svekket og setninger kan oppstå. I tillegg kommer mange skader som følgeskader av utbygginger og endringer i grunnen, alt fra parkeringskjellere til tunneler. Denne typen skader forventer vi å se mye av i tiden som kommer.
Hvilke utfordringer støter dere på når en verneverdig bygning istandsettes?
- For å ha robuste og bærekraftige bygg i lang tid, er det viktig at løsninger og materialer vurderes helhetlig og med tanke på fremtidig drift og vedlikehold – klimaendringer gir hyppigere kraftige regnskyll noe som er en utfordring for kapasiteten til takrenner og nedløp sier Margrethe.
- Veldig ofte har prosjektet en egen økonomi og agenda, og etterfølgende bruk og vedlikehold er ikke nødvendigvis en prioritet. Velger man å utføre alt akkurat som før, så kan skadebilder ha en lei tendens til også å gjenta seg akkurat som før – kanskje ytterligere forverret med klimaendringer. I noen bygninger vil videreføring av det eksisterende være det riktige å gjøre ut fra en kulturminnefaglig vurdering. Det bør uansett være et opplyst og reflektert valg. I andre tilfeller kan det være rimelig å spørre seg om det med fordel kan gjøres justeringer som i begrenset grad medfører tap av historisk verdi, men som i vesentlig grad reduserer risiko for fremtidige skader - eller øker vedlikeholdsintervallet til noe mer håndterbart, forteller Dorte.
Hvordan skal vi få med oss bygningene våre inn i framtiden på en bærekraftig måte?
- Oppgradering er ofte et premiss fra eiere for fortsatt bruk. Samtidig må vi unngå å påføre bygningene en økt risiko for fremtidige skader ved istandsettingsarbeider. Der vi ser at det har vært gjentatte skader på enkelte utsatte deler av fasaden er det bedre å tillate enkelte moderne løsninger på de mest eksponerte delene med mest skader slik at resten av det originale materialet kan bevares bedre. Ofte ser vi også skader som skyldes endringer og endret bruk av bygningen. Det kan være dårlige løsninger ved innredning av loft og kjeller, dårlige løsninger ved energioppgradering og etterisolering, eller generelt bare dårlig utførelse og bruk av uegnede materialer, forteller Margrethe og Dorte.
- Bygningens tekniske tålegrense må vurderes på en rekke områder opp mot risiko for tap av historisk verdi. For å unngå fremtidige følgeskader av fukt, er vurderinger av bygningsfysikken helt sentralt. Materialer og konstruksjoner må i høyest mulig grad tåle fukt og tillate uttørking. Det er dessverre ikke sjeldent at etterisolering, eller andre tiltak som endrer temperatur og fuktighet i en bygning, medfører betydelige bygningsskader på sikt. Et eksempel kan være teglfasaden som etterisoleres for mye på innvendig side, hvor den etterfølgende konsekvensen er frostsprengninger i fasaden. Men det finnes gode løsninger, og mange blir faktisk overrasket over hvor mye det går an å bevare og oppgradere på en god og trygg måte, uten vesentlige, synlige endringer eller tap av historisk verdi, sier Dorte.
Hva gjør dere som kulturminnerådgiverne for at verneverdige bygninger blir godt ivaretatt?
- Vi som rådgivere må vise hva som fungerer over tid slik at skadene ikke kommer tilbake. Det er ikke alltid at kun de tradisjonelle materialene er best. Samtidig skal vi gi råd om hvilke endringer som faktisk er mulig, med tanke på brannsikring, energisparing, komfort og spesielle krav til for eksempel lys- eller støyreduksjon, forteller de.
- Noe av det viktigste vi gjør i jobben vår er å gi oppdragsgiver et godt grunnlag for valg og prioriteringer ved å vise muligheter og risiko i de ulike alternativene. Eksisterende bygninger med vern egner seg ikke til svart-hvit tenkning. Samtidig er bygningsarven allerede bygget, den sparer bruken av viktige materialressurser, ivaretar tradisjonelle teknikker i tradisjonshåndverk, og er en sentral del av en bærekraftig framtid, avslutter fagekspertene Margrethe og Dorte.
