Først noen tall: Byggenæringen står for cirka 26 prosent av det totale avfallet i Norge, som ligger på 3,2 millioner tonn – og i snitt blir bare 40 prosent av byggavfallet i Norge resirkulert til nye materialer, ifølge tekna.no.
– Dette er langt bak EU-kravet om at 70 prosent av alt avfall skal gjenvinnes eller ombrukes. Et krav som spås å bli strengere innen kort tid, sier Mari Lyn Larsen, senior miljørådgiver for ombruk i konsulentselskapet WSP.
– Derfor satser vi sterkt på utvikling av ombruk som fagområde – og prioriterer gjenvinning av byggematerialer høyt når vi hjelper virksomheter med å planlegge, prosjektere og utvikle bærekraftige bygg og samfunn.
Slik som hos Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo: Her skal hundre år gamle byggeteknikker og materialer fra en gammel låve tas i bruk for å sette opp museumsverkstedet TradLab TRE på Håndverkstunet, som etter planen åpner i 2024. WSP bidrar med forprosjektering og rådgiving for å sikre at det nye bygget oppfyller dagens krav til energieffektivitet, klimavennlighet og bærekraft.
– Det nye bygget skal være en tradisjonell konstruksjon, med enkle løsninger, naturlige materialer, høy ombruksgrad og et lavt klimaavtrykk, sier Mari Lyn Larsen.
Mari Lyn Larsen er senior miljørådgiver i WSP.
Gammel låve blir nytt bygg
Mari Lyn Larsen var faktisk en av de første som var involvert i prosjektet – uten at hun visste om det.
– Et av mine første oppdrag som involverte ombrukskartlegging var å bidra på mulighetsstudiet for ombruk av Nedre Sem Låve i Asker. Låven hadde kulturhistorisk verdi, og ideen var at de historiefortellende egenskapene til byggematerialene ville være et viktig aspekt ved ombruk, sier hun.
Larsen utførte miljøkartlegging og hentet inn tverrfaglig ekspertise fra rådgivermiljøet i WSP som undersøkte kvaliteten på treverket.
– Analysene viste at veldig mye fortsatt kunne brukes. Det hadde vi ikke trodd første gang vi stod foran den forfalne og delvis sammenraste låven, sier hun og fortsetter:
– Et par år senere får jeg altså høre at materialene fra Nedre Sem Låve planlegges å få nytt liv på Norsk Folkemuseum, smiler Mari Lyn Larsen.
Materialer fra den gamle låven på Nedre Sem blir brukt på nytt på Norsk Folkemuseum.
Godt samarbeid
Det nye bygget skal være en tradisjonell konstruksjon med enkle løsninger, naturlige materialer, høy ombruksgrad og et lavt klimaavtrykk. Kraftige, gamle trebjelker fra låven skal bli en del av konstruksjonen på TradLab, og resten av bjelkene skal brukes som «kubb» i veggene. Dette er en gammel teknikk som ikke bare gir god isolering, men også har evnen til å absorbere og regulere fuktighet.
– Mye av det vi prøver å få til i dagens byggenæring gjorde vi allerede for hundre år siden. Da brukte vi byggematerialer som var enkle å vedlikeholde, bygge om og ombruke, sier Terje Planke, NTNU-professor og førstekonservator ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Samtidig er det mange aspekter ved ombruk som ikke eksisterte for 100 år siden. Det gjelder blant annet tekniske forskrifter, krav til dokumentasjon samt digitalisering av bygget.
– Her er jeg glad for at vi har WSP med oss på laget. Sammen finner vi rasjonelle løsninger som gjør det mulig å bruke gamle metoder og fortsatt tilfredsstille kravene som stilles til et nytt bygg i 2023, sier Planke.
Terje Planke og hans kolleger ved Norsk Folkemuseum er selv med på å utføre den bærende konstruksjonen på det nye bygget. Dette er verdifull læring som bidrar til å bevare og videreføre kunnskap om tradisjonelle byggeteknikker.
Slik skal det nye bygget se ut.
– Må lære oss å ta vare på det gamle
– FNs bærekraftsmål påvirker byggebransjen i stor grad. Om vi skal klare å kutte klimagassutslipp i henhold til Paris-avtalen, er vi helt nødt til å redusere uttak av råvarer for å produsere nye produkter og materialer. Vi må lære oss å ta vare på det som allerede eksisterer av materialer, sier Mari Lyn Larsen.
Dessverre har ombruk og materialgjenvinning ofte blitt nedprioritert av økonomiske hensyn, men ting er i ferd med å endre seg.
– Fra 1. juli 2023 innføres et krav i byggteknisk forskrift om å gjennomføre en ombrukskartlegging i alle riveprosjekter (etter en overgangsperiode på ett år hvor dette har vært valgfritt). Dette skjer samtidig som EU stiller stadig mer ambisiøse krav til materialgjenvinning, og begge er viktige skritt i riktig retning for å skape en mer bærekraftig byggenæring, mener hun.
Som miljørådgiver i et konsulentselskap med fokus på bærekraftige samfunn følger hun utviklingen tett.
– I WSP har vi blant annet egne rådgivere innen rehabilitering av betong og tre, kulturminnerådgivere og en rekke dyktige arkitekter som har arbeidet med ombruk i form av rehabilitering i en årrekke. Vi på miljøavdelingen samarbeider med flere fag og supplerer ofte deres tekniske betraktninger med klimagassberegninger, levetidsvurderinger og materialvurderinger med hensyn på miljøpåvirkning. Det er veldig spennende og jeg lærer noe nytt hver dag, sier Mari Lyn Larsen og avslutter:
– Jeg var jenta som arrangerte Rusken-aksjoner i gata hjemme da jeg var liten, og i dag driver jeg en liten butikk hvor blant annet eldre møbler får nytt liv. Gjennom jobben i WSP får jeg leve ut lidenskapen min også mellom klokken 8 og 16!
Dette gjør en miljørådgiver
Ombruk av bygningsmaterialer reduserer avfall, klimagassutslipp sammenliknet med tilsvarende nye materialer og gjør byggenæringen mer bærekraftig. Dessverre er det fortsatt mange som opplever at det er vanskelig å få til ombruk i sine prosjekter. Enten det er snakk om kartlegging og distribuering av egne ombruksvarer eller å ta inn brukte varer i sitt bygg, så oppleves prosessen ofte som tungvint og dermed fordyrende – og dermed stopper gjerne prosessen litt opp.
Som miljørådgiver er det din oppgave å drive prosessen videre og finne løsninger som passer prosjektet:
– Ofte finnes det et usikkerhetsvakuum blant rådgivere, arkitekter og prosjektledere som hindrer ombruksprosessen i å komme videre. Det morsomste som finnes, er når jeg greier å pushe prosjektet gjennom denne usikkerheten og motivere til gjennomføring av ombruk. Snart håper jeg ombruk blir det naturlige førstevalget i byggeprosjekter, sier Mari Lyn Larsen i WSP:
Vil du være med å gjøre ombruk til et naturlig førstevalg? Søk jobb i WSP
Noen av materialene som brukes i prosjektet tas ut med plukkhogst og fraktes ut med hest og slede, akkurat som i gamle dager.
Dette er TradLab TRE
-
Nytt verksted på Norsk Folkemuseum som skal bli et møtested for håndverksformidling til skoler, frivillighet og museets publikum.
-
Valgt ut som innovasjonspilot av FutureBuilt, et utviklingsprogram for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. En stor del av materialene som skal brukes i det nye bygget er ombruksmaterialer fra en låve på Nedre Sem i Asker. Andre materialer er trær fra Nordmarka. Tas ut med plukkhogst, og transportert til vei med hest og slede. Planlagt å stå ferdig i løpet av 2024. Da skal det romme et benkeverksted med plass til en skoleklasse i byggfag, et spikkotek, hvor barn og unge skal lære å spikke og hugge, samt museets vindusrestaureringsverksted.
-
WSP har bidratt med forprosjektering og rådgiving for å sikre at det nye bygget kan oppfylle kravene til energieffektivitet, klimavennlighet og bærekraft
