Denne kronikken er skrevet av Espen Solheim-Kile, fagansvarlig for prosjektledelse i WSP Norge, og stod på trykk på bygg.no 14. august-23.
Det offentlige legger opp til svært kostbare tilbudsprosesser, og det er på tide å ta diskusjonen.
De siste årene har det skjedd store endringer i hvordan offentlige byggherrer anskaffer leverandører til sine prosjekter. Mange byggherrer har gått fra tradisjonelle utførelsesentrepriser evaluert på pris via totalentrepriser og nå til en større andel samspillsmodeller hvor kompetanse vektes tungt. Utviklingen er i stor grad positiv, og senker konfliktnivået i bransjen. Det er likevel én populær anskaffelsesmetode jeg er skeptisk til, og den går under flere navn; totalentreprise med løsningsforslag, pris- og designkonkurranse eller Design & Build. En metode hvor entreprenør sammen med arkitekt og andre rådgivere tegner og priser et design basert på byggherrens behov. Dette gir byggherrene flere forslag å velge mellom med tilhørende prislapp, og hva er vel bedre enn det? Konkurranseformen har likevel noen helt klare negative sider: Det er en svært omfattende, tidkrevende og kostbar prosess for både byggherre og entreprenør.
Samfunnsøkonomisk uheldig
Det finnes ikke noe god statistikk på hvor mye entreprenør og arkitekt legger ned av arbeid i utarbeidelsen av slike tilbud, men for å kunne prise og forplikte seg til et tilbud kreves et høyt detaljnivå i konseptet som utvikles. Erfaring tilsier at arbeidet koster et sted mellom to og fem millioner avhengig av størrelse og kompleksitet. Hvis tre til fem leverandørgrupper leverer tilbud innebærer det at arbeid i størrelsesorden fem til femten millioner går tapt hver gang en slik prosess gjennomføres. For byggherren innebærer konkurranseformen en omfattende evalueringsprosess, og tidkrevende forhandlingsrunder. I tillegg kommer kostnader til deltakerhonorar.
Samfunnsøkonomisk er konkurranseformen svært uheldig, og i en bransje med lave marginer er det problematisk at det offentlige legger opp til en så kostbar prosess. Det er forståelig at offentlige byggherrer ønsker å få et ferdig priset konsept, men denne prisen er sjeldent den endelige og representerer en falsk trygghet. Prosjektet skal gjennom en utviklingsfase etter tildeling, hvor konsept og pris er i endring.
Vi må tenke nytt, og det finnes alternativer. Det viktigste for byggherrene er ofte å få løsningsforslag man kan evaluere og vurdere. Dette bør være mulig å få til på et enklere og mer overordnet nivå. Byggherren må da akseptere at leverandørgruppen ikke priser konseptet, men heller forplikter seg til bestemte timepriser og påslag på sine underleverandører. Slik klarer vi å redusere omfanget og spare samfunnet for mange millioner kroner årlig.