Håper landets mest sirkulære kontorbygg skal løfte en hel bransje

– Dette skal de sikkert bruke! Det kommer til å bli kjempefint!

Den entusiastiske bergensdialekten gir gjenklang i betongkonstruksjonen idet miljørådgiveren får øye på et tregulv som er demontert og ligger til lagring. Her er totalrehabiliteringen av det gamle kontorbygget Føniks i Bergen i gang for fullt. Målet er å gjenreise hele bygget med ombruksmaterialer, så nær 100 prosent det er mulig å komme.

Miljørådgiveren i WSP, Kari Mjømen, har et hjerte som banker for ombruk. Nå er hun selv med på å bane vei for hva som er mulig å få til, når Frydenbø Eiendom og arkitekt Artec utvikler Norges første svanemerkede kontorbygg.

– På Føniks har de tenkt ombruk fra starten av og prosjekterer bygget ut ifra tilgjengelige ombruksmaterialer, med mulighet for å endre planene underveis. Dette er et viktig pilotprosjekt der erfaringene vi opparbeider oss kan hjelpe en hel bransje, forteller Kari.

WSP er et av verdens ledende konsulent- og rådgiverselskap. Som godkjent miljørådgiver for nordisk miljømerking, er Kari inne i hele prosjektforløpet på Føniks som rådgiver for svanemerket rehabilitering av kontorbygg. WSP har også bistått med tilstandsvurdering, kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, energikartlegging, fuktmåling og ombrukskartlegging.

– Med ombrukskartlegging kunne vi se hvilke materialer som kan brukes videre i dette prosjektet, og hvilke som kan brukes i andre prosjekter. Frydenbø har også samlet inventar og materialer over lang tid og kan lagre materialene på egen eiendom, like ved Føniks.

Slik løser de det som ofte er den største utfordringen i ombruksprosjekter: logistikk. En annen utfordring er kjennskap og tilgang til ombruksmaterialer.

– Nettverk og erfaring fra andre prosjekter er viktig. Da jeg kartla et annet prosjekt samtidig som Føniks, inviterte jeg prosjektgruppen dit – og de kom over himlingslameller som mulige fasadeplater på Føniks. Disse ble gitt til dem mot demontering, forteller Kari.

– Et annet prosjekt, ledet av en kollega i WSP, kunne levere isolasjon som er vanskelig å få tak i. Vi har alle muligheter til å tenke ombruk og muligheter i egne prosjekter.

For ei som har vokst opp med ombruk i blodet, er Føniks et sirkulært drømmeprosjekt. Kari lærte tidlig at ressurser skulle spares på, av en mor som vokste opp på landet.

– Mor hadde alltid med egne plastposer på butikken, noe jeg kunne bli litt flau over på den tiden. Men etter hvert ble det også en del av meg. Nå er det helt naturlig blant flere av oss.

Hun minnes en tid hvor syltetøyglass og saftflasker ble gjenbrukt år etter år, og at foreldrene brukte materialer som varte – keramikk, glass og stål. Hun husker spenningen da de første returpunktene kom til nærområdet på slutten av 80-tallet, og de kunne returnere saftflasker.

På Føniks peker Kari på en gangbru som nylig er installert utenfor – gjenbrukt fra TV2-bygget i Bergen. Veggene til heissjakten er støpt med betongelementer skåret ut fra etasjeskillere i bygget. Heisen er tidligere brukt i et annet bygg.

Hun har jobbet med ombruk i renovasjonsselskapet BIR, før hun ble logistikk- og ombruksleder i Norsk Riving. Miljørådgiveren har sett mange fine materialer og fungerende inventar bli knust i containere på grunn av manglende ombruksmuligheter – stikk i strid med det barndommen lærte henne.

– Vi er flinke på gjenvinning, men det innebærer også mye prosessering – som oppmaling av trevirke til sponplater eller nedsmelting av metall til nytt metall. Da jeg forstod hvor mye klimagassutslipp vi kan spare på å bruke materialer i sin opprinnelige form, ble jeg virkelig interessert i ombruk og muligheten for å snu denne materialstrømmen.

Samtidig som sirkulær økonomi ble et mer kjent begrep, etterutdannet Kari seg innenfor bærekraft og sirkulær økonomi. Hun skjønte at det er i bygg- og anleggsbransjen muligheten er størst for å gjøre en reell forskjell.

– Omsmelting av stål er viktig for å ta vare på ressursene våre, men ser man på klimagassutslippene i slike prosesser er de nesten like høye som å utvinne nytt metall. Derfor er ombruk av stål og metall noe av det som kan gi mest klimagassbesparelser, i tillegg til tyngre materialer som tegl og betong. Når vi gjenbruker et tonn stål, sparer vi nesten 2,5 tonn klimagassutslipp, forklarer Kari.

Da Kari jobbet med å lese miljøkartleggingsrapporter i Norsk Riving, bet hun seg merke i kvaliteten på rapportene fra WSP og ringte selskapet. Hun ville jobbe med ombruk, og fikk muligheten til å etablere en egen avdeling med miljøtjenester på Vestlandet.

– Det er utrolig stas og det nærmeste jeg kommer en gründertilværelse.

WSP er kåret til verdens ledende rådgiver innenfor miljø og bærekraft tre år på rad. Rådgiverne i Bergen har spisskompetanse innenfor sine fag og tilbyr blant annet prosjektledelse, prosjektering og rådgivning innen miljø, bygningsfysikk og rehabilitering. Kari prisgir det sosiale miljøet på kontoret og deres felles mål om å ha det gøy på jobb.

– Vi ler mye sammen og det tror jeg er viktig for å være både trygge og kreative på jobb. Det er en unik gjeng jeg jobber sammen med, både her i Bergen og på de andre kontorene.

Når HMS-kortet stemples ut på Føniks denne dagen, venter en ny ombrukskartlegging, i et bygg som skal rives like i nærheten av der Kari vokste opp. Kartleggingen er et krav Bergen kommune stiller tidlig i plan- og byggesaker. Kommunens mål er at 30 prosent av materialvekten i byggeprosjekter skal være ombruk innen 2030.

Den engasjerte miljørådgiveren i WSP mener vi har kommet et godt stykke på vei, men savner at ombruk vektlegges i starten av materialstrømmen. Det må leveres ombrukskvalitet.

– Vi må i større grad enn før prosjektere nye bygg for flerbruk, som blant annet betyr mindre betong støpt på stedet. Samtidig må leverandører utvikle bygningsdeler med enklere demontering og i standardstørrelser, gjerne skrudd fremfor sveiset. Klarer vi å tenke ombruk fra starten av, blir ombruksprosjektene langt enklere å gjennomføre.