Norden leder an i naturpositiv omstilling

Bærekraftsarbeid har ofte vært synonymt med å redusere klimagassutslipp, men flere må bli bedre på å måle og redusere sin påvirkning på naturen.

– I dag ser vi at stadig flere snakker om naturødeleggelse og den globale nedgangen i biologisk mangfold på grunn av tap av leveområder. Populasjonen av ville dyr har gått ned med 73 prosent siden 1970, sier Maren Moltke Lyngsgaard, Marine Consultant i WSP.

Vi beveger oss mot en mer helhetlig tilnærming, knyttet til hvordan mennesker påvirker naturen og hvordan naturen påvirker selskapenes forretningsmodeller.

– Selskaper påvirker ikke bare naturen, men er også avhengige av den og dens økologiske motstandskraft, for eksempel gjennom mat fra hav og land, samt ren luft, sier Lyngsgaard.

For å sikre en levende planet i framtiden innføres det en rekke initiativer og regelverk som påvirker hva som kan gjøres og hvordan resultater skal måles. Eksempler på dette er FN sitt rammeverk for biologisk mangfold, ESG-krav, EU-direktivet CSRD og de frivillige anbefalingene fra TFND (The Taskforce on Nature-related Financial Discolsures), om hvordan selskaper kan offentliggjøre avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter som er relevante i et naturperspektiv.

Hvordan hvert enkelt selskap løser dette er varierende. Noen står for rapporteringen selv, andre trenger bistand og noen setter ut arbeidet med datainnsamling og analyse.

For å lykkes er det viktig at ledelsen har tro på og deltar i denne viktige prosessen. De nye direktivene og rammeverkene øker etterspørselen etter miljørådgivere, og mange selskaper ønsker å omstille seg for å møte de nye kravene.

Habitatkartlegging

I Finland har WSP hjulpet flere selskaper med å utvikle veikart for sitt naturarbeid.

– I motsetning til et klimaveikart er et naturveikart mer omfattende og dekker all naturpåvirkning. Utslipp av klimagasser er én type naturpåvirkning, men andre påvirkninger som biologisk mangfold, vann- og ressursbruk inngår også, sier Terhi Tikkanen-Lindström, bærekraftssjef i WSP Finland.

I tillegg til oppdrag for kunder, har hun vært med på å utvikle WSP sitt eget naturveikart, som har som mål om å bli naturpositiv innen 2035. Det betyr at vår egen virksomhet skal ha en netto positiv effekt på naturen.

– I veikartet dekker vi all vår påvirkning, både opp- og nedstrøms. Vi kan redusere denne påvirkningen gjennom prosjekter, innkjøp, energibruk og avfallshåndtering. Våre jobbreiser reduseres også. Når det gjelder økologisk kompensasjon, forsøker vi å gjøre dette der påvirkningen oppstår, sier Terhi Tikkanen-Lindström.

For å kunne lage et tydelig veikart trenger du riktige verktøy for å måle og evaluere miljøpåvirkningen.

– Det er mange grunner til at måling og vurdering er viktig; det hjelper deg å prioritere tiltak og redusere risikoer. Først og fremst kan det brukes til å vurdere omfanget og nivået på økologisk kompensasjoner – det siste trinnet i skadebegrensningshierarkiet. Det kan også synliggjøre miljøpositive verdier utover kravene, og informere investorer om mulig verdiskapning eller tap. Dette kan åpne for nye muligheter og styrke merkevaren som en ledende aktør innen miljøarbeid, sier Scott Cole, Environmental Economist i WSP.

Kort forklart handler det om å analysere et habitatområde, verdsette det ut fra ulike faktorer som hvor unikt det er og dets strategiske plassering i landskapet. Deretter må risikoen ved bevaringstiltak vurderes, for eksempel hvor lang tid tiltakene tar eller risikoen for at de ikke fungerer.

Det finnes mange ulike modeller i verden for å kvantifisere påvirkningen på biologisk mangfold. I Sverige ble modellen Climb lansert i fjor. Den bygger på og ligner på Defras Biodiversity Net Gain Metric i Storbritannia. Modeller som disse kan også brukes til å prioritere bevaringstiltak ved å identifisere områder der tiltak kan ha størst effekt.

– For en stiftelse i Sverige utviklet vi det vi kaller et «mulighetskart» basert på Climb-modellen, som identifiserer hvor den største «biologiske gevinsten for innsatsen» kan oppnås, sagt på en annen måte: «the most biodiversity for the buck», sier Scott Cole.

For at slike modeller skal fungere, kreves god data, noe som kan være utfordrende å få tak i. I Norge har WSP hjulpet et gruveselskap med å analysere området for en planlagt ny gruve og kartlegge habitatene der.

– Vi startet med å identifisere sensitive områder og her finnes det mange ulike verktøy og offentlige datakilder å bruke. I Norge har Miljødirektoratet kart som tilbyr omfattende informasjon raskt. Disse kan kryssjekkes med Artsdatabanken og suppleres med flere karttjenester, for å avdekke hvilke habitater som er relevante, sier Mathias Jerpseth, miljørådgiver i WSP i Norge.

Etter at WSPs forarbeid var gjennomført, kan gruveprosjektet planlegges med hensyn til naturen og med kompensasjon for den påvirkningen som ikke kan unngås.

– Det finnes ingen global standard for å måle eller verdsette biologisk mangfold, men det finnes gode modeller for å prioritere ulike områder og tiltak. For å kunne gjøre dette kreves innsamling av pålitelig data. Noen ganger er dataen tilgjengelig, men ofte må det også gjøres feltstudier, forklarer Mathias Jerpseth.

WSP kan også støtte selskaper med å implementere løsninger som gjør en forskjell i det fysiske miljøet. Kristina Larsen, økolog i WSP, har blant annet bistått DSB, Danmarks svar på NSB, med å utvikle en strategi for å fremme biologisk mangfold og rapportere i henhold til CSRD.

– Vi gjennomgikk deres verdikjede oppstrøms og analyserte deres aktiviteter ved hjelp av det internasjonale rammeverket Science Based Targets for Nature. En betydelig del av miljøpåvirkningen deres kommer fra arealbruk, blant annet vindkraftverk som produserer strøm, men også fra stasjoner og holdeplasser. Vi så også på hvordan naturen ble påvirket langs jernbanesporene, sier Kristina Larsen.

WSP i Danmark har også jobbet med å omgjøre et gammelt rådhus til boliger. Her gjennomførte WSP en omfattende habitatundersøkelse for å vurdere hvilke aktiviteter som kunne unngås, reduseres, mildnes eller måtte kompenseres.

– I vårt forslag prioriterte vi å bevare og utvikle habitater for amfibier samt blomsterenger for pollinerende insekter. Vi kunne ha valgt andre arter, men disse hadde størst potensial i dette prosjektet, forteller Larsen.

Naturvennlig arkitektur

Fugler er ofte utsatt for risiko ved nye byggeprosjekter. Emma Komi, arkitekt i WSP Finland, jobber med å tilpasse bygninger for å redusere disse risikoene.

– Vi overser ofte de passive effektene av utbygging, som bruken av glass eller kunstig lys, sier Emma Komi. I Finland er kollisjoner med bygninger en vanlig dødsårsak for fugler. Mellom 8 og 20 millioner fugler antas å dø på denne måten hvert år, sammenlignet med omtrent 1,5 millioner som dør på grunn av katter.

Her kan arkitekter utgjøre en betydelig forskjell. Når det gjelder glass, handler det om å velge mønstre og materialer som gjør glasset synlig for fugler. For lys, handler det om å finne kreative løsninger for å hindre lyslekkasje og sørge for at det bare brukes der det faktisk er nødvendig.

– I tillegg til å redusere risiko for fugler er det viktig å inkludere muligheter for dem, som grønne tak, vegger og naturområder. Noen ganger handler det også om å integrere potensielle reirplasser i bygningene, sier hun.

Denne helhetlige tilnærmingen til natur og biologisk mangfold viser hvordan bærekraftsarbeid kan utvides fra å være klimafokusert til å inkludere og ivareta hele naturens økosystemer. WSPs arbeid i Norden illustrerer hvordan selskaper kan bli en del av løsningen og ikke problemet, gjennom en ansvarlig og fremtidsrettet praksis.