Historisk sus over det som kan bli nye Bygdøy sjøbad

Nord for Bygdøy sjøbad ligger et uforløst potensial. Får Statsbygg det som de vil, skal strandsonen tilgjengeliggjøres for allmenheten, med frilufts- og rekreasjonsområde tilpasset nåtidens bruk. Natur- og kulturhistoriske verdier i området skal reetableres.

Det gleder miljørådgiver Mathias Kvernmo Jerpseth i WSP, som nettopp har oppdaget en svalestjertlarve på dagens oppdrag langs sjøkanten på Bygdøy.

– Det er bra at vi ikke tråkket på den, sier han og peker ut larven til prosjektleder i Statsbygg, Maren Einvik. – Dette er en av Norges største sommerfuglarter.   

Nå kartlegges området rundt Bygdøy Sjøbad for biologisk mangfold og for forurenset masse. Når resultatene av undersøkelsene foreligger, håper Statsbygg å iverksette sitt neste store prosjekt.

Målet for den nordlige delen av Bygdøy Sjøbad er av allmenn interesse for hele Oslos befolkning. I dag består området mest av harde flater, med mye asfalt og en stor dypvannskai med spunt og fyllmasser. Drivved er skylt inn på stranden som består av grove stein og leirete masser.

Kontrasten er stor mot sandstranden like ved, som i dag er en populær og familievennlig badestrand. Planen er at det nordlige området skal tilbakeføres til badestrand og friluftsområde.

– I lys av at det er mangel på tilgang til strandsonen i Indre Oslofjord, vil dette tiltaket legge til rette for at publikum kan bruke strandsonen, dersom tiltaket blir realisert, forteller Maren i Statsbygg. – Vi ser for oss å fjerne dypvannskaia for å tilbakeføre terrenget, og å legge til rette for at allmennheten kan bruke hele strandsonen.

Oppdraget utføres av Statsbygg for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). For WSP, innebærer rammeavtalen med Statsbygg blant annet miljøundersøkelser.

Miljørådgiver Mathias, som til daglig jobber med miljøtekniske grunnundersøkelser og biologisk mangfold, har i dag fått oppdraget med å kartlegge området etter naturmangfoldloven. Funnene skal resultere i en endelig rapport til byggherren.

Noen meter unna er kollega og miljørådgiver, Christian Volan, i gang med de miljøtekniske grunnundersøkelsene. Sammen med maskinfører Steinar, tar han jordprøver for å kartlegge og risikovurdere forurenset grunn på området.

Det borres gjennom grus og asfalt på ti prøvepunkter denne dagen. Prøveresultatene er med på å avgjøre hva grunnen består av og hvor mye masse som må deponeres.

– Det har blant annet vært båtoppstillingsplass her og pussing av båt med bruk av bunnstoff som har trengt ned i grunnen, forteller Maren. – Det skal bli spennende å se resultatene fra laben.

Den spede begynnelsen for Bygdøy Sjøbad er en mer sjarmerende del av historien. For allmennheten har stedet hatt stor betydning og vært en del av Folkeparken.

Badet ble anlagt som en del av Bygdøy Kongsgård på 1880-tallet, med eget damebad på plass rundt 1884. Hit kunne de besøkende komme sjøveien med dampbåt eller robåt, søke rekreasjon i friluft og oppleve sosial hygge på restauranten med uteservering og musikk fra friluftsscenen.

På dagens runde ser Mathias og Maren spor etter skilt, trapper og mur – kulturminner fra det gamle anlegget. Et badehus for damer lå på den sjønære delen av anlegget. Fra å være et yndet badeområde for hundre år siden, er det i dag ingen badeaktivitet på den nordlige stranden.

– Håpet her er å tilbakeføre den naturlige strandsonen og dermed gjøre badetilbudet enda bedre for de besøkende på Bygdøy, forteller Maren.

Enn så lenge er verneskoene gode å ha når vi beveger oss langs vannet. Mathias tar på hansker når noen av plantene skal vurderes nøyere. Alle arter han ser avbildes og registreres møysommelig på mobilen.

– Denne arten er ikke en del av norsk flora, dette ser faktisk ut som en hageplante, sier han og løfter opp en del av planten for å registrere den.

I bakgrunnen ligger Prinsesseåsen naturreservat, bestående av kalkfuruskog og kalklindeskog. De gamle og rødlistede trærne på området har en høy naturvitenskapelig verdi.

Den unge miljørådgiveren hyller oppdragets egenart og planene for området.

– I stedet for å legge beslag på naturen, går Statsbygg i motsatt retning og satser på naturmangfold. Det betyr mye å jobbe for en så framtidsrettet oppdragsgiver som dette.

Han kommer fra en familie som har vært avhengige av naturen for å drive sitt virke. 29-åringen vokste opp på småbruk i Eidskog på grensen til Sverige, med hester, hunder, katter, fugler og fisk. Her ble naturinteressen vekket – som et evig pusterom.

Etter barndommens mange påfunn å dømme, var det kanskje ikke så rart at han endte opp med en bachelor i økologi og naturforvaltning, og en master i elver og innsjøer ved NMBU.

– En sommerferie jeg hadde tid til overs gravde jeg en dam ikke så langt unna ridebanen på gården. Her fant jeg fort ut at stillestående vann tiltrakk seg en del mygg, og kjøpte dermed en gullfisk som spiste opp mygglarvene. For at fiskene skulle ha det ålreit kjøpte jeg en vannpumpe og etablerte et lite fossefall, som tiltrakk seg enda mer liv, forteller Mathias og trekker på smilebåndet. Etter hvert var dammen fylt med vannliljer, vannløpere og andre akvatiske planter, øyestikkere og fugler som kom og badet.

– Det er da du får litersyken. Når du begynner med hagedam vil du bare ha det større og større. Biotopen er et så rikt samlingspunkt for et vidt spekter av artsgrupper – det er helt fantastisk!

Noen ganger er han så gira før neste dags aktivitet at han ikke får sove. Han har måtte lære seg å si mer nei, når engasjementet er på sitt sterkeste. Men det han jobber med er et brennhett tema. I dag må alle utbyggere vite hva det er de skal bygge ned, bygge bort eller bevare.

– Her har Bård Tufte Johansen og NRK-serien «Oppsynsmannen» åpnet øynene til folk. Senest i går fikk jeg en direkte henvendelse fra noen som ønsker å ivareta naturmangfoldet, før de får det pålagt i prosjektet de holder på med. Jeg slutter aldri å la meg overraske av mengden fremmedarter og rødlista arter når jeg utreder nye steder, forteller Mathias.

Han har erfaring fra vann- og avløpsetaten, der oppgavene bestod av vannprøvetaking og tiltaksorientert overvåking av de største vassdragene i Oslo. Tilfeldighetene skulle ha det til at han ble konsulent i WSP, da en tidligere klassevenninne anbefalte han å søke.

– Jeg sendte en åpen søknad. Vibbene jeg fikk av de imøtekommende folka her stemte med en gang. Jeg startet i Drammen, der klassevenninnen min jobber, før jeg etter noen måneder ble overført til Oslo, hvor jeg bor. Fleksibiliteten her betyr mye, og at vi har en så tillitsbasert ledelse. Her er det ingen som henger over skuldrene dine, men du har frihet under ansvar og kan tilpasse arbeidshverdagen din slik du ønsker.   

På bare et år har han blitt en sosial primusmotor i selskapet og tar initiativ til brettspill etter jobb og ukentlige klatresamlinger. Når Oslo-kontorets årlige bedriftslagturer står for tur, er han gjerne med i arrangementskomiteen.

– Turen til Hemsedal i april var ti av ti. Nå gleder jeg meg til å bestige Gaustatoppen sammen med gode kolleger i oktober.

Faglige utfordringer finnes det flere av. Som miljørådgiver i WSP, er Mathias en av 23 000 miljørådgivere i det som er kåret til verdens ledende rådgiverselskap innen miljø og bærekraft.

Nylig ble han spurt om å holde innlegg om biologisk mangfold i et nordisk webinar i regi av WSP i Norge, Sverige, Finland og Danmark. En oppgave han takker spent ja til.

– Det er gøy at vi kan forene felles interesser og ekspertise på tvers av landegrenser, og lære av hverandre om temaer som er så viktige.

Ikke overraskende gjennomfører han med glans. Han får snakke om det som engasjerer han mest.