Fensfeltet i Telemark kan få betydning for det grønne skiftet i Europa

– Det er ingen tvil om at arbeidshverdagen som miljørådgiver er variert, sier 30-åringen vennlig da vi møter henne over en kaffe i sosial sone på WSPs hovedkontor i Oslo.

Sammen med internasjonale kolleger har Nina Knudtzon vært med på å utarbeide deler av rapporten for WSPs oppdragsgiver Rare Earths Norway AS (REN ). Her bekreftes et ressursestimat i verdensklasse på Fensfeltet i Telemark. Da rapporten ble overlevert næringsministeren i juni i år, fikk nyheten oppmerksomhet verden over.

«Europas største forekomst av sjeldne jordarter finnes på Fen» lød pressemeldingen fra NTB. «Gigantfunn av verdifulle metaller på Fensfeltet i Telemark» skrev NRK. «Norway discovers Europe’s largest deposit of rare earth metals» var nyheten fra CNBC.

Resultatet i rapporten viser at Norge kan spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet – og gjøre Europa uavhengig av Kinas monopol på sjeldne jordartsmetaller.

Hvordan er det mulig?

Funnet på Fensfeltet i Telemark estimeres å være på 8,8 millioner tonn TREO (total rare earth oxides), hvorav 1,5 millioner tonn er grunnstoffene Nd og Pr. I dag er vi avhengig av disse råvarene for å produsere ny og moderne teknologi, som for eksempel mobiltelefoner, vindturbiner, elbiler og forsvarsmateriell. Med andre ord er mineralene og metallene også avgjørende for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.

Du trenger de også hvis du nå scroller for å lese denne historien.

– Flere sjeldne jordarter som de som har blitt oppdaget i Fensfeltet, som neodym, praseodym, gadolinium, dysprosium, europium og yttrium, brukes i smarttelefoner. De er viktige for komponenter som magneter, høyttalere, vibrasjonsmotorer og skjermer. Det er noe å tenke på når vi bytter ut mobilen så ofte som vi gjør i Norge, sier Nina.

For sjeldne jordarter er begrensede, selv om funnet på Fen er så gigantisk at det kan gjøre Europa tilnærmet selvforsynt i overskuelig framtid. Og nettopp her ligger den internasjonale nyhetsverdien.

I dag har Kina nesten fullstendig monopol på kritiske mineraler og metaller som verden har blitt avhengige av. Det skaper stor bekymring i både EU og USA, som ser behovet for å redusere avhengigheten av kinesiske leveranser. De ønsker å investere i mer lokal utvinning og bearbeiding for å sikre en stabil tilgang til de nødvendige råstoffene. 

– Rapporten vi har utarbeidet for vår oppdragsgiver REN, er en forstudie for planlagt gruvedrift i Fensfeltet. og inkluderer et mineralressursestimat. Formålet med studien har vært å evaluere den tekniske og økonomiske levedyktigheten i prosjektet og avgjøre om videre utviklingsutgifter er berettiget, forklarer Nina.

Kompleksiteten i prosjektet har også krevd ekspertise på tvers av landegrenser i WSP det siste året. Men aktiviteten på Fensfeltet går flere hundre år tilbake i tid.  

Hensynet til naturen

Funnet av de sjeldne jordartene skyldes en vulkan i Telemark som var aktiv for rundt 580 millioner år siden. Selve vulkanen har erodert, men tilførselsrøret under bakken etterlater seg de sjeldne bergartene og uvanlige mineralene. Selve vulkanrøret, med alle de ulike magmatiske bergartene, har et areal på ca 4 km2

Fensfeltet ble kartlagt på grunn av mineralmangel i Europa, allerede under første verdenskrig. Området ble også undersøkt under andre verdenskrig da etterspørselen etter det kritiske mineralet niob økte, til bruk i blant annet fly- og rakettmotorer.

I perioden 2011–2014 gjennomførte REE Minerals AS, som har rettigheter til ca. 10 prosent av forekomsten, prøveboringer i Fensfeltet og avdekket større funn av de sjeldne jordartene. Videre utførte NGU og regiongeolog Sven Dahlgren fra Telemark fylkeskommune, dypboringer som viste at mineraliseringen fortsetter ned til minst 1000 meters dybde. De siste årene har REN boret knapt 20000 meter for å kartlegge forekomsten. Disse undersøkelsene har estimert forekomsten til å være på 8,8 millioner tonn TREO. REN fortsetter arbeidet med å kartlegge omfanget på Fensfeltet, og planlegger nye borekampanjer i 2024/25.

I WSP har Nina jobbet tett med avdelingsleder for geoteknikk og geologi i Norge, Xavier Miquel Vidal, og kolleger fra WSP i Storbritannia, Australia, Canada og Sverige. Sammen har de internasjonale ekspertene analysert og tolket eksisterende tekniske data for å vurdere mulighetene for gruvens design og ulike metoder for gruvedrift, undersøkelser av de ulike jordartene, tidsplaner, kostnadsestimater og finansiell analyse.

– Teamet som har arbeidet med denne rapporten sitter på utrolig god og variert kunnskap. Det er først nå jeg har forstått verdien av å jobbe i et så stort og internasjonalt selskap som det WSP er, og hvor mye ekspertene våre kan om komplekse globale og lokale utfordringer.

Prosjektet på Fen er tverrfaglig, komplisert og globalt. Men fremfor alt er de lokale hensynene avgjørende i prosjektet, og det er særlig her Nina har hatt en rolle.

– Dette er et viktig område for både mennesker og dyr. Derfor er det avgjørende at vi gjør grundige vurderinger av de mulige påvirkningene dette prosjektet kan ha på naturmangfoldet, uttrykker Nina.

Området ved Nome i Telemark har en rik natur og et stort biologisk mangfold. Det består av relativt urørt skog, vann og friluftsområder.

Sammen med WSP i Sverige, har Nina undersøkt de mulige konsekvensene for det biologiske mangfoldet, resipientpåvirkning og avfallshåndtering. Det inkluderer også vurderinger av hvordan nærområder brukt til jakt, fiske og rekreasjon kan bli påvirket.

– Det er hele tiden en pågående prosess med konstante avveininger for å finne de beste bærekraftige løsningene, basert på den informasjonen vi har i dag.

REN sitt mål er å identifisere det området som gir minst mulig negative konsekvenser og flest mulig positive ringvirkninger. De har ambisjoner om å utvikle en mer ansvarlig og bærekraftig mineralutvinning, med lukket underjordisk drift.

– Med en slik løsning hentes mineralene ut under bakken. Dette vil redusere landskapsendringer og redusere visuelle og miljømessige påvirkninger sammenlignet med åpne dagbrudd, sier Nina.

Hun håper grundige undersøkelser og god planlegging skal bidra til løsninger som er bærekraftige og til det beste for både samfunnet på sikt – og for naturen. 

Miljøpoteten

Hun takker de lange somrene på hytta i Arendal for sin sterke miljøinteresse.

– Jeg elsket å gå i fjæra, fiske, se på alle mulige dyr i havet og være tett på naturen og det rike dyrelivet, forteller miljørådgiveren.

I starten av 20-årene var hun usikker på hva hun skulle studere. To friår senere endte hun på en bachelor i biologi fra Universitetet i Oslo, etterfulgt av en master i toksikologi – læren om miljøgifter og deres effekter på biologiske systemer.

– Miljøgifter, ringvirkninger og myndighetsreguleringer har blitt enda mer aktuelt i dag enn det jeg trodde da jeg valgte studieretningen. Det skyldes at vi vet mye mer nå enn tidligere.

I masteroppgaven skrev hun om miljøgifter i gråmåke ved ulik urbanisering og hvordan ulike miljøgifter overføres fra mor til egg. Hun har mange skrekkeksempler å vise til når det gjelder tilstedeværelse av miljøgifter i miljøet.

– Diklordifenyltrikloretan (DDT) ble brukt som insektdrepende middel på 1940-1960-tallet, men ble senere forbudt da det viste seg å ha miljøskadelige effekter, blant annet ved å gi redusert tykkelse på eggeskallene til vandrefalken. Stoffet viste seg å redusere motstandsdyktigheten på skallet til eggene og gjorde de skjøre, slik at få egg ble klekket etter skader under rugingen.

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er et annet eksempel – og mer aktuelt i senere tid. Stoffene har blitt brukt i industrielle prosesser og i forbrukerprodukter siden 1950-tallet for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper, blant annet som impregnering, til belegg i stekepanner og i skismøring.

– Flere av disse stoffene har vist seg å ha alvorlige effekter for dyr og mennesker, og mange har i senere tid blitt strengt regulert gjennom både forbud og andre reguleringer. PFAS er noe vi i WSP jobber mer og mer med.   

Hun betegner seg selv som en miljøpotet. I WSP er de fleste av oppdragene hennes knyttet til industri og forurenset grunn, og hun mener norsk industri er på riktig vei.

– Industrien i Norge har blitt veldig gode på å finne gode løsninger for å redusere utslipp, både gjennom reguleringer, men også gjennom hva de kan få til selv. Jeg opplever at mange er ambisiøse og ønsker å bidra til det grønne skiftet.

Før WSP jobbet hun med forurensning i vann og sediment hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, og med konsesjonsbehandling ved forurensning til ytre miljø i Miljødirektoratet. Det gjør at hun kjenner godt til de krav og veiledere myndighetene har til industrien, i likhet med flere miljørådgivere i WSP.

– Jeg er nok over gjennomsnittlig miljøbevisst, til min kjærestes store frustrasjon, sier hun spøkende. – Jeg mener alle monner drar og vet at ingen er perfekte, men jeg gjør en innsats der jeg kan.

Når et område skal transformeres eller utvikles til det beste for samfunnet, ønsker hun å bidra til at det gjøres på en mest mulig bærekraftig måte.

– Jeg er stolt av å bidra til et prosjekt som det på Fensfeltet, som balanserer hensynet til natur og miljø med behovet for viktige mineraler og ringvirkningene det kan få for Norge og Europa.