- Formålet med ombrukskartlegging er å synliggjøre ombrukspotensialet i materialer og bygningskomponenter i bygg som skal rehabiliteres eller rives. Målet er å muliggjøre ombruk, og slik sett spare både klima og kostnader. Vi er superfornøyd med innsatsen til årets sommerstudenter, sier Mari Lyn Larsen, fagansvarlig for ombruk i WSP Norge.
Verktøyene som ble testet er Loopfront, Materia, Palats og Rehub. Disse ble valgt fordi de er sammenlignbare, har mange lignende funksjoner og kan brukes til å løse de samme oppgavene.
Etter en grundig gjennomgang av verktøyene, ble hvert av dem testet på både bygningsmaterialer og løst inventar, og målt etter følgende parametre: Effektivitet, kompletthet, TEK 17- og Breeam NOR-dokumentasjon, og klimagassbesparelse.
Det er studentene Petter Sunde (bygg- og miljøteknikk ved NTNU Trondheim), Ingeborg R. Nordhov (by- og regionplanlegging, NMBU), Tobias H. Bu (energi og miljø, NTNU Trondheim) og Vetle H. Lyngestad (konstruksjonsteknikk, Oslo Met) som står bak kartleggingen. Kvartetten har hatt sommerjobb hos WSP i Oslo denne sommeren, og dette prosjektet var noe av de de fikk bryne seg på.
- Det beste med sommerprosjektet har vært både WSP og oppgavens tilnærming til bærekraft og tverrfaglighet. Med et variert kunnskapsgrunnlag fra ulike studier, erfaringer og synspunkter, har vi fått angrepet problemstillingen fra ulike vinkler. Det var så klart både en stor fordel og viktig forutsetning for arbeidet, og gjorde oppgaven veldig spennende og lærerik, forteller Ingeborg R. Nordhov.
Studentene fikk også en omvisning i ombruksteltet på Sirkulær ressurssentral på Økern i Oslo.
Best i test
Resultatet av kartleggingen viser at appen Palats var klart best på effektivitet og kompletthet, mens Loopfront scoret best på TEK 17- og Breeam NOR-dokumentasjon. Det ble ikke kåret noen testvinner innenfor kategorien klimagassbesparelse, rett og slett for ingen av verktøyene scoret tilfredsstillende innenfor denne kategorien.
- Vi håper jo at utviklerne sørger for å videreutvikle appene slik at de scorer tilfredsstillende også på klimagassbesparelse, som jo er et veldig viktig parameter å styre etter når man vurderer ombruk, sier Tobias H. Bu.
Da de nylig la fram resultatet av arbeidet sitt hos WSP på St. Olavs plass i Oslo, satt også representanter fra Loopfront i publikum. Taru Limnell Holm og Knut Sverre Westby forteller at de er fornøyd med samarbeidet med studentene, og at de vil bruke innspillene til å videreutvikle produktet sitt.
- Det er mange av disse tingene vi allerede jobber med, og utvikler. Det var godt å få en bekreftelse på hva som etterspørres, men også på at vi trenger å prioritere, forteller Knut Sverre Westby.
Mari Lyn Larsen forteller at prosjektet også har vært lærerikt for WSP og hun retter en stor takk til alle som har bidratt i prosjektet.
- Jeg vil gjerne få takke alle som har vært involvert i prosjektet. Og så vet vi jo at flere av disse verktøyene fortsatt ligger litt i støpeskjeen, så da er det moro å høre at utviklerne ser på studentenes arbeid som nyttige tilbakemeldinger i det videre arbeidet, avslutter Lyn Larsen.
Under kan du lese om de ulike parametrene som ble brukt til å sammenligne verktøyene i kartleggingen.
EFFEKTIVITET. Her ble det sett på hvor effektivt og smidig verktøyene var i bruk. Inn under effektivitet har vi også målt tilgjengelighet, brukervennlighet og enkelt valg av byggemateriale som vurderingspunkt. Hvor og hvordan får man tilgang til verktøyene, og hvem får tilgang til å bruke dem?
KOMPLETTHET. Ettersom markedet for ombrukskartleggingsverktøy er relativt nytt, er det også flere verktøy som ennå er under utvikling. Det var derfor relevant å se på komplettheten. Kompletthet vil si hvor fullstendige verktøyene er i form av funksjonalitet, detaljgrad i materialkategorier, datakilder og informasjon, samt teknologi og innovasjon. Ettersom flere av verktøyene er under utvikling i sin helhet, gjøres det også store fremskritt innen moderne og avansert teknologi som maskinlæring og kunstig intelligens for å effektivisere kartleggingsprosessen.
DOKUMENTASJON. Dokumentasjon er viktig. Direktoratet for byggkvalitet krever nå ombrukskartlegging før både rive- og rehabiliteringsprosjekter i henhold til TEK17. Det er derfor viktig at kartleggingsrapportene inneholder all nødvendig informasjon for å oppfylle de tekniske kravene.
KLIMAGASSBESPARELSE. Når en ombrukskartlegging gjennomføres, er det ofte av interesse for oppdragsgiver å få innsikt i miljøpåvirkningen av eventuelle ombrukstiltak i prosjektet. For å tydeliggjøre dette er det nyttig å beskrive den mulige klimagassbesparelsen ved bruk av de kartlagte materialene. Ikke alle verktøy som ble testet hadde denne muligheten, men vi anser det likevel som en viktig parameter for kartleggingsverktøy.