Hvordan ser framtidens overvannsløsninger ut?

Framtidens overvannshåndtering løses lokalt – på en mer bærekraftig og effektiv måte. Slik kan du håndtere overvann på egen eiendom og utnytte regnvannet som en ressurs, blant annet ved hjelp av smartteknologi og lokal lagring.

Norge | torsdag 20. juni 2024

Skader på bygningsmasse og infrastruktur forårsaket av flom og overvann, er et økende problem også i Norge. Årsaken er ikke bare mer ekstremvær, men stadig mer fortetting og urbanisering.

I urørt natur blir nedbør infiltrert i grunnen og ledet til grunnvann, bekker og elver som en del av en naturlig vannbalanse. I urbane områder blir denne balansen forstyrret, fordi vi asfalterer over og tetter igjen naturlig grunn.

Overvann oppstår dermed fordi nedbør renner av på overflaten i stedet for å trekke ned i grunnen. Når byer og tettsteder opplever kraftige regnskyll på svært kort tid, kan utfordringene knyttet til overvann bli store – og kostbare.

Slik jobber WSP i Norden med framtidens vannutfordringer

Vannet får færre og færre steder å gå, fordi vi asfalterer og tetter igjen bakken. Det fører til at mer nedbør renner av på overflaten som overvann i stedet for å trekke ned i bakken. Samtidig opplever vi stadig mer ekstremvær, som uværet «Hans» i 2023.

Konsekvenser ved overvann

Fram til for noen år siden har vi hovedsakelig basert oss på ledningsbasert håndtering. Nettopp det bidrar til store utfordringer i byer og tettbebygde strøk ved store nedbørsmengder.

– Det kommunale ledningsnettet er dimensjonert for et annet klima og mindre fortetting enn det som er tilfellet i dag, forteller avdelingsleder for vann og ytre miljø i WSP, Bengt Fredrik Straith. Han trekker frem ekstremregn og urbanisering som to trender fra WSPs innovasjons- og bærekraftsprogram Future Ready.

Når overvann kommer i form av ekstremregn, overbelaster det rør, kummer og ledningsanlegg hvor regnvann deler samme rør som avløpsvann. Det blir ikke bare oversvømmelser i gater og i kjellere, stengte veier og ufremkommelig infrastruktur, men hus og natur forurenses av kloakk som finner letteste vei ut av rørene. Fordi vi fortetter, bygger ned natur og bygger ut infrastruktur, får vannet færre naturlige steder å ta veien.

I tillegg til at det kommunale ledningsnettet overbelastes, går det rene regnvannet den unødige veien innom et renseanlegg. Når regnvannet ledes sammen med spillvannet, stjeler det kapasitet i ledningsnettet og på renseanlegget og kan føre til at anleggene ikke klarer å ta unna alt ved store nedbørshendelser. Regnvannet bør sees på som en ressurs og kan for eksempel brukes til vanning, noe som særlig er aktuelt i Oslo hvor det innføres vannrestriksjoner i tørkeperioder.

Det kommunale ledningsnettet er dimensjonert for et helt annet klima og mindre fortetting enn vi har i dag. Lokale oversvømmelser skjer når ledningsnettet overbelastes og dermed ikke klarer å ta unna alt regnvannet i tillegg til spillvann (avløpsvann).

Lokale overvannsløsninger

I dag vet vi at lokal overvannshåndtering er framtiden. Det er rimeligere, mer bærekraftig, bidrar til mer biomangfold og en mer naturlig vannbalanse i byene våre. Klarer vi å håndtere vannet idet det treffer bakken, avlaster vi ledningsnettet og vi kan redefinere overvann fra et problem til en ressurs.

Det ble løsningen for Diakonhjemmet hage, der overvann satt i et system skal lagre regnvann lokalt til vanning av vegetasjon og planter. På takarealer er det planlagt oppholdsarealer med permeable dekker for infiltrasjon og fordrøyning av regnvann under dekker. Nedbør på terrengoverflater vil infiltreres i grøntarealer, regnbed og i permeable dekker av belegningsstein. Det vil også være fordrøyning i lokale nedsenkninger, i åpne vannspeil og i godt drenerende løsmasser før kontrollert videreføring til Sognsvannbekken.

Diakonhjemmet hage dro stor nytte av den tverrfaglige ekspertisen i WSP, hvor flerfunksjonelle løsninger ble til på bakgrunn av ulike erfaringer og innfallsmetoder. I dag er håndtering og lagring av vann en viktig del av den den faglige diskusjonen i oppdragene i WSP. Når vi samarbeider om vannet kan vi lage framtidssikre og mer naturlige løsninger for mennesker, planter og dyreliv. En sivilingeniør for vann, avløp og overvann, kan trekke inn eksperter på byggeteknikk og bygningsfysikk for å se mulighetene ved bygget, VVS-faget for å kunne lagre og gjenbruke takvannet og ekspertise innen elektroteknikk og fornybar energi for å se mulighetene for skråsolceller og vertikale solceller på grønne tak

I bylivsgatene i Oslo er det plantet regnbed og trær for å håndtere overvann. Resultatene fra Grønland viser at avrenning av overvann er halvert, fra 11 til 6 liter per sekund. Her er Søndre gate på nedre Grünerløkka i Oslo avbildet. WSP har hatt prosjektledelse for begge gatene, i tillegg til bylivsgata på Torshov, og har også bidratt med overvannsvurderinger.

Tretrinnsstrategien

I 2024 ble det innført en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven for å regulere overvannshåndtering ved hjelp av en tretrinnsstrategi:

Trinn 1: Fange opp og infiltrere mindre regnskyll

Trinn 2: Forsinke store regnhendelser ved hjelp av fordrøyning

Trinn 3: Sikker avledning av ekstremregn via trygge flomveier

Oslo kommune har en egen overvannsveileder utarbeidet for privatpersoner, grunneiere og utbyggere. Den stiller høyere krav til naturbaserte løsninger, hvor overvann skal kunne utnyttes som en ressurs – ikke bare håndteres under bakken i rør og magasiner.

Samtidig belønner BREEAM framtidens overvannsløsninger med flere poeng enn tidligere, med mulighet for innovasjonspoeng ved design og implementering av smart-systemer. Smarte overvannsløsninger vil blant annet lese værprognoser og forberede takflater på ekstremregn, ved å åpne utløpene i dagene før regn og tømme lagrene for å gi plass til større mengder vann. Viser prognosene lite nedbør eller fare for tørke, kan takflatene i stedet spare på vannet for å gjenbruke det lokalt.

Det pågår et skifte i bransjen, der overvann redefineres fra å være et problem til å bli en ressurs. Så lenge regnvannet ikke treffer en forurenset flate, kan vannet lagres og brukes lokalt.

Gode lokale overvannsløsninger

Regnbed i form av blomsterbed – designet for å holde på mest mulig vann.

Her er det viktig at blomsterbedet er nedsenket så vannet kan infiltrere ned i grunnen på en naturlig måte. Brostein rundt bed og trær som vi ofte ser i gatemiljøene i dag, hindrer vannet i å trekke ned og skaper i stedet dammer rundt bedene.

Blågrønne tak og vegger, ved hjelp av beplantning, urbant landbruk og sedum.

Planter vil ta opp noe av vannet og sørge for at noe fordamper. Tynne sedumtak bidrar til å redusere noe av vannmengden som vanligvis må håndteres et annet sted. Grønne tak med fordrøyningslag kan lagre vann midlertidig i porene til materialet og mellom steiner, før det langsomt føres ned til bakken eller til påkobling på det lokale ledningsnettet. Grønne tak har dessuten vist seg å fungere som et godt isolasjonslag på tak, samtidig som det reduserer temperaturen på taket når solen er på sitt varmeste.

Permeable dekker på bakken i stedet for asfaltdekke.

Det antas at 85 prosent av nedbøren renner av som overvann på asfalt, mens opptil all nedbør på permeable dekker vil kunne infiltrere ned til grunnen gjennom porøse fuger.

Infiltrasjon.

Infiltrasjonskasetter er et eksempel som bidrar til å fange opp vannet og gradvis slippe det ned i bakken.

Åpning av bekkeløp som tidligere er lagt under bakken.

Dette er god overvannshåndtering, fordi vannet får mer plass på overflaten og bekken kan håndtere større nedbørsmengder enn i lukkede rør under bakken.

Bevaring og planting av trær.

Her kan systemer designes for å sende regnvannet ned til røttene, samtidig som regn kan fanges opp og fordampe i trekronene.

Flerfunksjonelle urbane løsninger.

Et eksempel er nedfelte basketbaner og skateparker, som kan ta i mot store mengder vann under ekstremregn, i stedet for at vannmengdene havner i gatene og ned i det kommunale ledningsnettet.