Slik håndterer vi nordiske vannutfordringer

Norden har tradisjonelt hatt det relativt enkelt når det gjelder vann. Vi har på de fleste steder hatt god tilgang til rent ferskvann og vært forskånet fra ekstremvær som tørke og styrtregn. I takt med at klimaendringene har blitt mer merkbare, har dette endret seg, og vi har måttet venne oss til overskrifter om flom og oversvømmelser også her. Det stiller høyere krav til planlegging rundt vann – ikke bare når det gjelder VA-systemer. Alle typer anlegg må kunne håndtere styrtregn samtidig som vi sikrer tilgangen til rent vann. WSP har erfaring med å kartlegge og planlegge for kraftig regnskyll fra prosjekter over hele verden. I Norden er dette et område som har vokst mye de siste årene.

– Alle de nordiske landene har erfaring med flom både i forbindelse med styrtregn og oversvømmelse fra havet, noen ganger i kombinasjon. I framtiden vil vi oppleve flere tilfeller av ekstremvær og må derfor planlegge både for situasjonen vi har i dag, og for framtiden. Vi trenger å utvikle løsninger som har flere bruksområder, sier Peter Bornhardt, Manager Water Resources Engineering.

Les også: Hvordan ser framtidens overvannsløsninger ut?

 

Overvannshåndtering i Danmark

Danmark har blant annet utfordringer knyttet til omfattende sletter som brukes til jordbruk. Det innebærer at vannet renner sakte bort, samtidig som jorden inneholder høye mengder næringsstoffer og mineraler. Det er bra om du vil dyrke hvete, men ikke bra når disse mineralene og stoffene kommer ned i drikkevannet. Samtidig er mange områder som opprinnelig var våtmark, utbygget og i dag hjem for mange mennesker. På grunn av klimaendringene og økt nedbør stiger også grunnvannet, noe som øker risikoen for oversvømmelser. Selv om det finnes tydelige krav både fra EU og på nasjonalt nivå, hender det at man overser behovet for å ta høyde for økte vannivåer og klimaendringer på lokalt nivå, noe som kan være vanskelig og dyrt å løse i ettertid. WSP har i flere tilfeller støttet kunder i å sikre at alle krav overholdes. Et vanlig eksempel er krav om at overvannet skal håndteres over bakken, og da kan en overvannsdam være en løsning.
– Vårt viktigste mål er å få inn overvannshåndtering i starten av byggeprosessen og sørge for å gi plass til vannet, slik at kraftige regnskyll ikke gir noen overraskelser senere i prosessen. Ved å løfte dette tidlig kan vi også tilføre merverdi til området ved for eksempel å redusere karbonavtrykket og anlegge habitater for ulike dyr, sier Simon Smetana Christensen, Experienced Water Resources Engineer.

Han trekker frem et eksempel fra Nederland, hvor det var utfordringer både med for lave vannivåer i perioder og for høye nivåer i andre perioder. Løsningen ble et system som ved lave vannivåer infiltrerte området med vann, og ved høye vannføringer ledet vannet bort fra området.

– Dette valget av løsning gjorde det også mulig å møte andre utfordringer som følge av klimaendringene, sier Simon Smetana Christensen.

Oversvømmelsestiltak i Finland

Også i Finland har de merket en kraftig økning i regn, der sommeren i fjor skilte seg ut som et uvanlig vått år. For å forberede seg på en framtid der denne typen ekstremvær blir vanligere, arbeider WSP i Finland med å ta høyde for en økning i vannmengder fra regn på 20 prosent. Dette er en måte å framtidssikre avløp og andre vannløsninger på.

– Vi er i dag ganske godt forberedt på oversvømmelser, og stadig mer innsats legges ned i overvannshåndtering. Dette merkes i de ulike rapportene og grunnlagsdokumentene som utarbeides som støtte i dette arbeidet, sier Olli Hakala, prosjektleder i WSP Finland.

Han har begynt å dele opp alle analyser i prosjektenes tre faser for å sikre at de får den beste mulige løsningen. I den første fasen, pre-design og konseptfasen, ser de på oversvømmelseskart for å få oversikt over risikoene i et område. I neste fase, systemdesign, ser de på krav og løsninger som finnes, og tegner inn støttetiltak som for eksempel oversvømmelsesbarrierer. I den siste fasen går de inn på detaljnivå og ser på hvordan systemene skal implementeres og hvordan det påvirker området.

– Det er i siste fase vi ser på hvor vi trenger å installere oversvømmelsesbarrierer i avløpssystemet og beregner hvor effektive overvannspumpene må være, sier Olli Hakala.

Fra regnvann til ressurs i Norge

Norges topografi har lenge gjort at landet har vært forskånet fra alvorlige oversvømmelser, men ekstremvær setter nå også sine spor her. Det finnes i dag store utfordringer med å håndtere overvann på en måte som ikke overbelaster avløpssystemet, noe som har åpnet for kreative løsninger med bygninger som i stedet for bare å lede bort vannet, prøver å forsinke og infiltrere det. WSP har arbeidet med Diakonhjemmet Campus, som på grunn av sin beliggenhet over en kjeller og nær t-banen i Oslo, måtte finne en måte å håndtere store mengder vann på uten at sporene eller kjelleren ble påvirket.

– Vi måtte tenke på vann som en ressurs vi skulle utnytte i stedet for at det blir et problem. For å lykkes med det jobbet vi tverrfaglig for å skape multifunksjonelle løsninger i nært samarbeid med kunden, sier Johanne Grøndahl Klausen, sivilingeniør.

En del av løsningen var å bruke takene til å håndtere vannet. I stedet for flate vannavvisende overflater ble planter plantet på toppen av ytterligere et lag med materiale spesielt tilpasset for å håndtere så mye vann som mulig. Fordi studentene også ønsket å bruke taket, var det ikke mulig å plante planter over hele overflaten, men det vannabsorberende laget er også plassert under takterrassene som ble bygget. Vannet transporteres deretter til de grønne områdene.

– Vi får ofte spørsmål om det er dyrt å bygge en konstruksjon som kan håndtere denne vekten, men i Norden er vi vant til å bygge for tung, våt snø, så konstruksjonen påvirkes ikke, sier Johanne Grøndahl Klausen, sivilingeniør og fagansvarlig for vann, avløp og overvann i WSP Norge.

Plasseringen over en kjeller ga få muligheter til å håndtere vannet på bakkenivå. I stedet er det valgt stein som underlag som vannet ledes gjennom. På den begrensede plassen over kjelleren er det installert et system for å lede vann til en overvannsdam. Vannet sirkuleres deretter gjennom et mindre renseanlegg, noe som gjør at det alltid finnes tilgang til rent vann for planter, samtidig som dammen øker studentenes naturopplevelse og fungerer som et hjem for mange planter og dyr.

– Dette vannet fungerer utmerket til å vanne med, og vi ser også på et system for å bruke det til å skylle ned i toalettene, sier Johanne Grøndahl Klausen.

Totalt klarer bygningen nå å håndtere 570 kubikkmeter regnvann ved hjelp av naturlige overvannsløsninger.

Sikre drikkevannskilder i Sverige

Avhengig av situasjon og behov har kommunene i Sverige testet ulike løsninger for å finne robuste og mer egnede drikkevannsproduksjoner. Et eksempel er Stockholm, som er avhengig av innsjøen Mälaren for sitt drikkevann. Ved en studie oppdaget man at selv om renseanleggene og pumpestasjonene klarer en oversvømmelse, ligger annen infrastruktur mer risikabelt til.

– En av de store innsiktene ved forstudien av dette prosjektet var at kraftstasjoner vil påvirkes før vannsystemet, så selv om vi kunne pumpe inn vann, er det ikke strøm til å gjøre det hvis Mälaren skulle oversvømmes. Dette kan innebære at Stockholm står uten drikkevann ved en oversvømmelse. Så i tillegg til å se på kapasitet, undersøker nå Stockholm Vatten beste og alternative steder for vanninntak, sier Anna Dahlman Petri.

Dette er noen eksempler på utfordringene Norden står overfor for å utvikle en framtidssikker og robust vannforsyning. WSP ligger i forkant både når det gjelder planlegging og teknisk kunnskap innenfor området.

– I vårt program Future Ready jobber vi kontinuerlig med å evaluere og utfordre løsningene våre for å sikre at de møter megatrendene innen fire områder: klima, samfunn, teknologi og ressurser, sier Peter Bornhardt.

Artikkelen er laget på bakgrunn av WSPs nordiske vannseminar våren 2024.
Les mer om arrangementene vi holder framover her.

Vil du vite mer om Future Ready-programmet vårt? Les mer her.