Hun leder jobben med å utvikle skredområdet i Gjerdrum til nye formål

Hun planter verneskoene på trygg grunn og hviler blikket over området foran seg. Det er lite som minner om den enorme skredgropen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum, da hele landet holdt pusten i søket etter overlevende.  

Elleve menneskeliv gikk tapt. Over 30 hus gikk med i raset og 1500 ble evakuert fra hjemmene sine. Skredet er landets største kvikkleireskred i nyere tid og målte 240 meter i bredden og 700 meter i lengden. 1,35 millioner kubikkmeter masse raste ut. 

– Det betyr mye at alle ble funnet og at området ikke er et gravsted. Men det vil alltid være mange følelser knyttet til stedet, forteller prosjektleder i WSP, Anne Kathrine Holtet. 

Hun kom til skredgropen et halvt år etter sikringsarbeidet var påbegynt, som utleid byggeleder til NVE. Da var det områder de fortsatt ikke hadde kommet til. 

–  Det var en veldig spesiell opplevelse, med synet av en massiv skredgrop og bygningsrester som fortsatt ikke var hentet opp. Samtidig var det også gjort en enorm opprydningsjobb og lokale entreprenører og firmaer prioriterte å bidra for å få fortgang i arbeidet, sier hun og berømmer de involverte for den uvurderlige innsatsen.
 
Tre år etter den skjebnesvangre romjulsnatten i 2020, er skredgropen fylt igjen og sikret av NVE. Nå skal Anne Kathrine lede kommunens nye planer for området.  

Ligner skred i Sverige 

Det er lav aktivitet på området når vi blir med prosjektlederen i WSP ut til det som tidligere var boligfeltet i Nystulia. Som byggeleder for skredgropen, har hun hatt pårørende på befaring etter at området var sikret for ferdsel.  

– Det er mange sterke historier herfra og tragedien er et tydelig bevis på hvor forskjellig vi mennesker takler et traume. Mens noen fortsatt kjenner det i kroppen og aldri vil tilbake, har andre funnet nye hjem eller bygget nye hus andre steder i Gjerdrum, forteller hun og tar oss opp til en tidligere boligtomt. 

Her lå en gulmalt garasje ytterst på skredkanten, med den tilhørende eneboligen like bak. De som bodde her kan aldri flytte tilbake og huset er i dag revet. Flere av de evakuerte så sine hjem rase over kanten og forsvinne dagene etter skredet.  

– Det har aldri vært et alternativ å bygge opp igjen nye boliger her, sier Anne Kathrine. 

I stedet har Gjerdrum kommune store planer for området. Hun viser tegningene av rekreasjonsparken med sykkelløyper, amfi, skøytebane, lekeelementer, trimpark, pergola og akebakke. Golfbanen får tilbakeført arealene de mistet i skredet. Sykehjemmet, som opplevde at skredkanten stoppet hundre meter unna, får en trimpark tilpasset eldre som sin nærmeste nabo. Det hele knyttes sammen med turstier, nye bekkeløp, jordbruksarealer og naturområde.  

 – Det har vært et omfattende prosjekt på mange måter, med utførelsen av sikringsarbeidet og planlegging av sikringstiltak som pågikk parallelt. Samtidig måtte kommunen legge en plan for reetableringen av området, som også skulle ivareta framtidig bruk og arealbehov, forklarer Anne Kathrine.  

Arbeidet resulterte i en reguleringsplan som ble vedtatt høsten 2023.
 
I dag er NVE ferdige med sikringsarbeidet og området er klargjort for videre bruk. Brakkeriggen til NVE har vært hennes faste arbeidsplass de siste årene, sammen med blant annet WSP-kolleger Jan Olof Olsson og Thomas Håkonsløkken, som har bidratt med prosjektstøtte og som koordinator utførende (KU).

Som rådgivende ingeniør og konsulent, er Anne Kathrine tydelig på hva som er viktig i deres arbeid. 

– Vår jobb er å spille menneskene rundt oss gode. 

 Det gode samarbeidet mellom de involverte aktørene har vært viktig, så vel som det erfaringsbaserte arbeidet. Teamet måtte ikke lenger enn til Sverige for å se hvordan nabolandet håndterte kvikkleireskredet på Hisingen i Gøteborg.  

– Tuveraset i 1977 er veldig likt Gjerdrum-skredet i størrelse, omfang og måten skredet gikk på. Også her hadde det vært en regntung høst året før og Sverige gjorde flere tiltak i etterkant av skredet, forklarer Anne Kathrine.  

Sammen med NVE og Gjerdrum kommune, dro hun på befaring til Gøteborg. 

– Vi fikk se sikringstiltakene, det nye området og fikk møte sannhetsvitner fra Tuveraset. Det ble en viktig erfaringsutveksling mellom to kommuner som følger to ulike lovverk – der også mye er likt. Vi lærte mye av hverandre og måten skredene ble håndtert på. 

Etterskredene 

De enorme ødeleggelsene er lett å hente fram igjen på netthinnen for alle som så TV-bildene i tiden etter det enorme kvikkleireskredet. Knuste byggeningsrester under et tynt snødekke, hus som vippet på skredkanten og et rasområde så stort at det var vanskelig å forstå omfanget.  

Prosjektlederen i WSP stopper ved et tre som har falt, med en rot på høyde med oss.  
– Det er vanskelig å forestille seg naturkreftene som har vært i sving her, men man får en anelse når man kommer så tett på ødeleggelsene.  
 
En hel skog flyttet seg med massene og står tilfeldig plassert lenger ned på området. Det siste etterskredet gikk i juli 2021, et halvt år etter katastrofen og rundt samme tid som Anne Kathrine innkvarterte seg hos NVE. 

 – Har du alltid følt deg trygg på jobb? 

– Ja, det har jeg, mye takket være de gode sikkerhetstiltakene NVE innførte. De installerte bakkeradarer – de samme som ble brukt til å overvåke Mannen i Rauma. Radarene registrerte ørsmå bevegelser i terrenget som hele veien har blitt avlest, slik at vi ble varslet før nye etterskred gikk. Vi har jobbet under et strengt regime og i en periode måtte vi ha klarsignal hver morgen, forteller Anne Kathrine. 

Bruk av store maskiner og tungt utstyr har ikke vært uten risiko i et område med så utrygg grunn, og arbeidet har derfor vært krevende og tatt lang tid. Ekstremværet «Hans» og de enorme nedbørsmengdene som kom i fjor sommer, ble en god test for teamet. 

– Tistilbekken, som ble fylt igjen med masser under raset, har fått et nytt løp langs fylkesveien, samtidig som vi har økt bekkens kapasitet for å ruste den mot flom. Den er også sikret med stein for å hindre erosjon, noe vi så fungerte godt under «Hans». 

 I NVEs arbeid med å sikre skredgropen, har det vært viktig å avlaste terrenget og nedplanere skredkanten. Skredgropen er fylt igjen med lag av stein, fast leire og matjord og vertikaldrenering er installert i et område på ca 20 000 kvadratmeter. 

– Vekten av massene som er fylt på, bidrar til at vannet presses ut av leiren og opp gjennom vertikaldrenene, slik at det kan renne ut via grøfter og gjennom bekker. Da øker også fastheten i massene, forklarer Anne Kathrine og tar oss med langs det nye bekkeløpet og mot en gravemaskin med en ekstra lang gravearm. 

– Disse gravemaskinene har vært avgjørende i arbeidet med å sikre skredkanten og NVE har også brukt flere egne anleggsmaskiner og førere for å løse oppdraget. Det har vært et spennende prosjekt å følge, hvor jeg har fått være tett på både prosjektering og utførelse. 

Ingeniørstudiene tok Anne Kathrine i Edinburgh – en veivalg som falt seg naturlig i en familie der flere er ingeniører. Hun har også verdifull erfaring fra entreprenørsiden. De siste 18 årene har hun vært i WSP, med oppdragsgivere som Statens vegvesen og Sporveien – blant annet som prosjektleder og byggeleder for Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen.

Den erfarne prosjektlederen har jobbet med utfordrende grunnforhold tidligere, men har aldri opplevd det hun har vært vitne til på Gjerdrum. Nå er hun glad for at området er trygt og snart skal komme befolkningen til gode. 

Planlegger åpning i 2025 

For Gjerdrum kommune, har det vært viktig å involvere innbyggerne i de nye planene på tettstedet Ask. Nå skal området bli en ny destinasjon.  

– Brukermedvirkning har vært en sentral del av prosessen – også for barn og unge. Det har vært omvisning for befolkningen og alle barn i kommunen via skoler og barnehager, med plakater og informasjon om hva som skal komme, forteller hun. 

Fra å være utleid byggeleder til NVE, er hun med videre i prosessen – for Gjerdrum kommune. Nå igangsettes selve arbeidet med rekreasjonsområdet, hvor Anne Kathrine fungerer som prosjektleder.  

Virksomhetsleder for bygg- og anleggsprosjekter i Gjerdrum kommune, Fredrick Olshausen, er svært fornøyd med samarbeidet. 

– Jobben WSP har gjort har vært avgjørende i arbeidet med å gjenoppbygge området. Vi er veldig glade for innsatsen fra hele teamet i WSP og har følt oss godt ivaretatt av Anne Kathrine, som har hatt god kontroll på prosjektet hele veien, forteller Olshausen. 

Høsten 2025 planlegges det offisiell åpning, samtidig med at et minnested er ferdig.  

– Variasjonen i prosjektene og det viktige samfunnsoppdraget er noe av det beste med å jobbe som konsulent i WSP. Samtidig er det viktig for meg å få jobbe på prosjekter med gode rammer og en god organisasjonsstruktur, sier Anne Kathrine og avslutter:

– Det vi gjør her gir mening, i likhet med alt vi gjør i WSP og i bygg- og anleggsbransjen. Det betyr mye.

 Tallfakta: NVE