Rehabilitering av kunstgressbaner i et miljøperspektiv

Fotballbaner er viktige møteplasser i små og store lokalsamfunn og bidrar positivt til folkehelse, idrettsglede og samhold. I dag har en kunstgressbane en forventet levetid på 12–14 år, men flere norske kommuner opplever at behovet for rehabilitering melder seg for tidlig. Utfordringer kan være at banene er harde, ujevne, ikke drenerer, mister gressfibre eller har sømmer som sprekker opp.

En kunstgressbane som er bygd opp på riktig måte skal vare hele levetiden, hindre granulatflukt og bidra til å redusere skader og belastning for spillerne både i bredde- og toppfotballen. Samtidig jobbes det med å utvikle organiske alternativer til plastinnfyll når banen først skal rehabiliteres.

– Kommunene kan søke om støtte til å fornye sine baner hvert tiende år, men flere opplever utfordringer som gjør at banen ikke holder god nok kvalitet i disse ti årene. Mange klubber må da leve med utslitte baner i mange år, noe som påvirker spillet og ikke minst skaderisikoen, forteller Ole Myhrvold, rådgiver i WSP og Norges fremste ekspert på kunstgress.

Han er tidligere anleggssjef i Norges Fotballforbund (NFF) og har spesialisert seg på rehabilitering og nybygging av kunstgressbaner. Eksperten har inngående kunnskap om materialteknologi og veileder i dag klubber og kommuner over hele landet.

– Det å anlegge kunstgress er kostbart, men det koster mer hvis banen må byttes ofte. Her er det mer bærekraftig og lønnsomt å tenke langsiktig fra starten av, ved å velge riktig type kunstgressystem og ved å bygge opp banen på korrekt måte, sier Myhrvold.

Langsiktige er også EU, da de i 2023 vedtok å forby gummi- og plastpellets som fyllmateriale på kunstgressbaner fra og med 2031. Miljødirektoratet antar at plastholdig fyllmateriale som gummigranulat fra kunstgressbaner er en av de største kildene til mikroplast på landsbasis i Norge. Dermed blir også miljøperspektivet en stor del av rehabiliteringen.

Nåtidens kunstgress

Innfyllet i kunstgressbaner har til hensikt å sørge for støtdemping og gir støtte til gressfibrene. I toppfotballen benyttes fortsatt plastgranulat, da det foreløpig ikke finnes gode nok alternativer for profesjonelle spillere som har banen som arbeidsplass.

Da Sarpsborg kommune nylig renoverte banen på Sarpsborg stadion, var Ole Myhrvold ansvarlig for anskaffelsesprosessen. Her er gammelt kunstgress fjernet og resirkulert, og gammelt granulat gjenbrukt. For best mulig spillopplevelse på kunstgress, krever NFF at baner innen toppfotballen har vanningsanlegg for å redusere skaderisiko. På Sarpsborg stadion ble vanningsanlegget skiftet ut før nytt kunstgress ble anlagt.

Eliteklubben Sarpsborg 08 er storfornøyde med anskaffelsen av nytt kunstgress og resultatet WSP og kommunen har sørget for i prosjektet.

– Det nye kunstgresset er nærmest som naturgress – vi er veldig fornøyde, forteller assistenttrener for Sarpsborg sitt A-lag, Joakim Klæboe.

– En trener går flere timer på spillebanen i løpet av uken. På det nye kunstgresset kan jeg fint bruke fotballsko som ikke sliter på kunstgresset, uten å merke noe til akillessene som tidligere. Gresset står fint opp, har en naturlig spredning og gir en fin flyt i ballen. Det er lettere å holde rytmen i treningen og på kampene, særlig fordi vi ikke må vanne like ofte fordi banen holder på fuktigheten.

Forsvarsspiller i Sarpsborg 08, Magnar Ødegaard, er enig.

– Banen har høy standard og mer demping, og vi får færre skrubbsår og skader når kunstgresset i tillegg er godt vannet. Før var kunstgresset hardt og ballen rullet i tillegg dårlig, men den nye banen gir oss bare gode erfaringer, bekrefter Ødegaard.

Ole Myhrvold er ikke i tvil om hva som er de beste løsningene for spillerne når han jobber med anskaffelser av kunstgressbaner som skal vare lengst mulig.

– Jeg vet hvordan gressfibrene bør være i tykkelse, bredde og profil, hvor tette de skal stå og hvordan de best skal forankres i underlaget, forteller Myhrvold.

– Kunstgresset skal ivareta spillerne – både i toppfotballen og i breddeidretten.

Framtidens kunstgress

Kvalitet og levetid er viktig i et miljøperspektiv, men rehabilitering av kunstgressbaner omfatter også godt grunnarbeid og god drenering, granulatfangst og organiske alternativer til plastholdig innfyll.

På Lisleby stadion i Østfold, er kunstgresset helt nytt med organisk innfyll. Idrettsanlegget er hjemmebanen til Lisleby Fotballklubb og har stolte tradisjoner, med besøk av blant annet Manchester United i 1978. Her har Myhrvold og WSP hatt ansvaret for å utforme anbudsdokumentene – som også inkluderte utskiftning av lysanlegg, før kommunen overtok videre prosess.

Bransjen jobber iherdig med å finne fullgode alternativer til gummigranulat som fungerer gjennom alle årstidene, for å møte EUs krav i 2031. Flere baneeiere har hittil valgt organisk innfyll som kork, sand, olivenkjerner og bjørkegranulat.

– Det er også viktig å hindre granulatflukt ved at granulatet blir på banen og ikke havner i naturen. Det er god økonomi uansett type granulat, presiserer Myhrvold.

Fysiske barrierer og granulatfangere i kummer er en del av løsningen. Det samme er riktig vinterdrift og snødeponering, samt god drenering for å unngå at overvann etter ekstremregn fyller banen og bidrar til at granulatet flyter opp og følger vannet.

– Ekstremregn understreker hvor viktig grunnarbeidet er for å sikre levetiden til kunstgresset. Bruker du feil masser eller mislykkes med drenering, får du kuler og humper under kunstgresset som også reduserer spillopplevelsen og sikkerheten til spillerne. Hvis grunnen ikke drenerer og vann blir stående, kan de heller ikke spille.

Med organisk innfyll kommer også behovet for undervarmeanlegg på de banene hvor det er ambisjoner om helårsdrift.

– Organisk innfyll skiller seg ut fra gummigranulat fordi det inneholder vann og vil fryse på vinterstid. Undervarme bidrar til at banene holder seg myke gjennom vinteren og er et krav i toppfotballen, forklarer Myhrvold.

Det finnes flere alternative måter å anlegge og drifte et undervarmeanlegg, noe WSP også har ekspertise til å bidra med. Det verdensledende konsulent- og rådgiverselskapet leverer rådgivertjenester innenfor blant annet prosjektering, prosjektledelse, bygg, idrett og miljø.

Når kunstgresset har utspilt sin rolle og skal fjernes i forbindelse med rehabilitering av banen, skal avfallet gjenbrukes. Her vil også mye skje i framtiden.

– I dag finnes det selskaper som barberer av fibrene, skiller ut sand og granulat og finner nytt marked og ny bruk. Slik klarer de å gjenvinne opp mot 98 prosent av gamle kunstgressmatter, avslutter Myhrvold.