Fra ombrukskartlegging til realiserbare prosjekter

Prosjekter WSP har jobbet med, som Føniks, Årstadhuset, Spelhaugen, Sophies Minde og Slåtthaug videregående skole, viser at ombruk er fullt mulig – også i komplekse prosjekter.

De siste årene har ombruk fått en tydeligere plass i både offentlige og private byggeprosjekter. Ved å gjennomføre en ombrukskartlegging, får man en tidlig vurdering og oversikt over hvilke materialer og bygningskomponenter man kan bruke på nytt.

Felles for de som lykkes med å gjennomføre ombruk, er tydelige valg, realistiske prosesser og god forankring i prosjektstyringsgruppen.

– Ambisjonene for ombruk er høye, og stadig flere bestillere etterspør ombrukskartlegging som del av tidligfase. Likevel ser vi i flere prosjekter at ombruk i liten grad blir realisert i gjennomføringen. Det er sjelden vilje, kartlegging eller intensjoner stopper ombruk, men andre mer grunnleggende forhold som gjør det vanskelig å få det realisert, mener miljørådgiver i WSP, Kari Mjømen.

Ombruk stiller helt andre krav til tidlig prosjektering enn det mange prosjekter gjør. Typiske utfordringer er at prosessen ikke er realistisk, tilbudene fra entreprenørene blir alt for kostbare, fremdriften blir vanskelig å holde og ombruk setter premisser det ikke er tatt høyde for. Dermed blir ofte ambisjonene nedjustert.

– Hvis ansvaret ikke blir tydelig plassert, blir ombruk et tillegg ingen har ansvar for å levere, forteller Mjømen. Samtidig krever skånsom demontering, omprosjektering, dokumentasjon og logistikk både tid og rett kompetanse.

– Et av de tydeligste funnene er at ombruk sjelden lykkes dersom det ikke er forankret i prosjektledelse nog prosjekteringsledelsen. Aktiviteter må gjennomføres i riktig rekkefølge og ombruk må behandles som en integrert del av prosjektstyringen, ikke som et sideprosjekt.

Basert på erfaringene fra prosjekter der ombruk faktisk har blitt gjennomført, er det noen virkemidler som gir langt bedre forutsetninger.

1. Tydelig ombruksstrategi

Bestiller bør tidlig avklare hva som er viktigst. Er målet å:

• redusere klimagassutslipp?
• redusere kostnader?
• skape en synlig ombruksidentitet som tiltrekker leietakere?

Målet påvirker hvilke materialer det er hensiktsmessig å satse på, og hvilket ambisjonsnivå og tidsnivå som er realistisk.

2. Konsept for prosess

Ombruk lykkes sjelden uten en tydelig plan for når ting skal skje. Det må være sammenheng mellom:

• ombrukskartlegging
• anbudsforespørsel
• kontrakter og gjennomføring

Når intensjon og kontrakt trekker i samme retning, øker sannsynligheten for at ombruk faktisk blir realisert.

3. Egen ombrukskoordinator

Prosjektene som lykkes har gjerne en dedikert ressurs som følger ombruk på tvers av prosjekter. En ombrukskoordinator kan:

• bidra til erfaringsdeling internt
• delta i prosjekteringsgrupper
• sikre kontinuitet mellom kartlegging og gjennomføring
• Se potensialet og materialbruk på tvers av ulike prosjekter

4. Faglig innsikt hos bestiller

Bestillere som har grunnleggende forståelse for konstruksjoner, fukt og tekniske installasjoner, er bedre rigget for å avgrense ombrukskartleggingene. Et kostnadsbesparende tiltak er å se på de materialene som faktisk har potensial for ombruk, fremfor å kartlegge alt.

5. Tidlig befaring

En tidlig befaring av miljørådgiver eller ombrukskoordinator vil gi bedre beslutningsgrunnlag lenger ut i prosjektet. Da kan vedkommende tilegne seg innsikt i byggets kvaliteter og få føringer for målet med ombrukskartleggingen.

– Ombruk handler vel så mye om beslutninger som om materialer. Det krever tydelige prioriteringer tidlig i prosjektet, riktig kompetanse og en prosess som er rigget for gjennomføring, avslutter Mjømen.

WSP bistår både private og offentlig byggherrer med å planlegge for realistiske ambisjoner og prosesser, slik at ombruk kan bli en realiserbar del av prosjektet.