Slik oppnår du bedre kontroll under rehabilitering av bygg

I Norge har vi en ambisiøs og miljøbevisst tilnærming til det å bevare eldre bygg og kulturhistoriske verdier. I 2020 utførte SINTEF livsløpsanalyser på over 120 ulike byggeprosjekter og kunne fastslå at rehabiliteringsprosjekter har lavere klimagassutslipp enn dagens prosjekter innen nybygg. Siden den gang har flere eiendomsaktører og utviklere tatt strategiske valg om å bevare mer bygningsmasse.

– Vi vet at ombruk av eksisterende bygg er framtiden, og at det krever en annen tilnærming enn nybygg, forteller Lars Edvard Bergdal, divisjonsleder for bygningsforvaltning i konsulent- og rådgiverselskapet WSP.

Der leder han noen av landets fremste rådgivere med spisskompetanse på materialteknikk og tilstandsanalyse, byggeteknikk, kulturminner og betongrehabilitering. I WSP samarbeider et bredt fagmiljø om å bistå offentlige og private kunder over hele landet, med rehabilitering og transformasjon av alt fra skoler og helsehus til industribygg, kirker og kulturminner. Her jobber også miljørådgivere og ombruksspesialister.

– I et rehabiliteringsprosjekt er det viktig å kartlegge hvilke premisser bygningen opprinnelig ble prosjektert etter, og hvilke skader som har oppstått med tiden for å være best mulig forberedt på utfordringer som kan oppstå i en rehabiliterings- og transformasjonsprosess. I tillegg skal miljøperspektivet ivaretas, som betyr å redusere behovet for bruk av nye materialer – som bærekonstruksjoner med høye klimagassutslipp, og redusere transport i byggefasen. Det er også krav til ombrukskartlegging i byggesaker, noe som er med på å gi materialer og inventar nytt liv, sier Bergdal.

Ved å ha en solid strategi som planlegger for framtidig bruk, kan eiendomsutviklere og andre aktører tilrettelegge for endrede behov uten å måtte rehabilitere hele bygningen på nytt.

Bygninger som skal rehabiliteres kan ha skjulte skader og mangler som har fått utvikle seg over tid. Derfor er det viktig å redusere mest mulig risiko i forkant av utførelsen, ved hjelp av god kartlegging og riktig planlegging.

– Byggets historie har ofte betydning for byggemetoden og tilstanden på bygget. Flere erfarer at det lønner seg å bruke tid og ressurser på å vurdere bygget de har, blant annet ved hjelp av en grundig tilstandsanalyse.

I en tilstandsanalyse vurderes bygningens skader opp mot tilstanden den hadde som ny. Dette gir innsikt i nødvendige utbedringer og videre undersøkelser som bør gjennomføres i forbindelse med et større rehabiliteringsprosjekt. Uten vurderinger utført av fagfolk, vil det nesten være umulig å avdekke feil som kan bli kritiske lenger ut i prosjektet – eller i verste fall etter at rehabiliteringen er utført.

 Klarer du å oppdage at sprekken i kjellergulvet har en sammenheng med grunnforholdene, som alunskifer, kan du reparere skaden før den utvikler seg samtidig som rehabiliteringsarbeidet ferdigstilles. En setningsskade kan innebære å grave ut hele kjelleren for å refundamentere og støpe nytt gulv, noe som er kjedelig å skulle oppdage i ettertid, understreker Bergdal.

For en byggherre eller arkitekt er det ingen selvfølge at disse tegnene oppdages uten tilgang på tverrfaglig rådgiverkompetanse. Derfor bør også tverrfaglige rådgivere komme inn så tidlig som mulig i prosessen. I WSP har rådgiverne inngående kunnskap i kompliserte problemstillinger og jobber tett sammen på tvers av fag, med erfaring fra omfattende prosjekter som Oslo rådhus, Sophies Minde og Domus Media.

– En tilstandsanalyse inkluderer gjerne faglige vurderinger innenfor konstruksjon, materialteknikk, rør, elektro, brann, bygningsfysikk og miljø. Vi har tett samarbeid på tvers av fag, som gjør at rådgiverne våre kan tenke kreativt og helhetlig. De kan se hvilke løsninger som kan ende opp med å gå på bekostning av andre fag, hvilke valg som bør prioriteres og hvordan de kan løse en utfordring på en kreativ måte.

Når en tilstandsanalyse skal gjennomføres i et rehabiliteringsprosjekt, er det krav om å gjøre en ombrukskartlegging av bygningsdelene som skal fjernes ved rehabilitering, rivning og ombygging.

– Om vi skal klare å kutte klimagassutslipp i henhold til Paris-avtalen, er vi helt nødt til å redusere uttak av råvarer for å produsere nye produkter og materialer. Vi må lære oss å ta vare på det som allerede eksisterer av materialer og som rådgivere på rehabilitering og miljø, må vi se muligheter for ombruk og sirkularitet som både er innovative og kreative, sier miljørådgiver i WSP, Mari Lyn Larsen.

En ombrukskartlegging innebærer å vurdere om komponentene i bygget kan egne seg for ombruk, ved å lagre informasjon om teknikker, de ulike delene komponenten består av og hvordan ting er løst i bygget. Kartleggingen skal gjennomføres før rivingsarbeidet starter, i tråd med TEK17s veiledning.

– Våre rådgivere på tvers av miljø og bygningsforvaltning er eksperter på å finne kreative, nyskapende muligheter for ombruk og sirkularitet. Det er i dette tverrfaglige samarbeidet at de beste løsningene oppstår, noe som gjør at vi kan bidra positivt til klimamålene og bevare vår bygningsarv, avslutter Bergdal.