Slik er det mulig å oppnå fasadens forventede levetid

Norske fasader utsettes for stadig mer slagregn, flere ekstremværhendelser og store temperatursvingninger på kort tid. Det stiller høyere krav til kledninger med fasadeplater.

– Fasadeplater har blitt mer utbredt med årene. Det har blitt et arkitektonisk grep, samtidig som det kan være mer effektivt å montere og krever mindre vedlikehold, forteller Jose Girona Granell, rådgiver for bygningsfysikk og energi i WSP.

En ventilert fasade består av en regnskjerm, luftespalte, vindtetting, isolasjon og innvendig damptetting og utgjør byggets klimaskjerm. Fasadeplatene beskytter mot nedbør, vind og fukt, og luftespalten bak drenerer og ventilerer eventuell fukt som trenger inn bak platene. Luftespalten har også som funksjon å tørke ut eventuell fukt som kommer fra innsiden av veggen.

– Utfordringene kommer når det ikke er tilstrekkelig tetthet eller ventilasjon bak kledningen, noe som kan skyldes mangel på prosjektering eller dårlig utførelse. Da vil fukt kunne bidra til at konstruksjonen bak svikter, forklarer Granell. 

WSP har befart flere prosjekter på Vestlandet, Østlandet og i Nord-Norge de siste årene, hvor skadene har blitt så store at fasadeplater løsner. Det kan i verste fall være livsfarlig.

– Vi erfarer at flere aktører bruker minimumsløsninger ved montering av fasadeplater, noe som ikke alltid hensyntar byggets utforming og plassering. Konsekvensen er at fasadeprodukter med en levetid på 40–60 år må rehabiliteres etter 5–10 år, forteller Henning Jørgensen i WSP.

Som prosjektleder i et av verdens største konsulent- og rådgiverselskaper, har han tilgang på både norsk og global ekspertise. Hans rolle er å ha den fulle oversikten over alle deler av et prosjekt, og å sikre en helhetlig prosjektering av klimaskjermen ved hjelp av riktig fagekspertise.

– Når det kommer til fasader bør ventilerte fasadeplater risikovurderes i hvert eneste prosjekt, fordi et og samme bygg kan kreve ulik prosjektering. En fasade som ligger tett mot en skog mot nord har ofte dårligere uttørkingsmuligheter enn en fasade eksponert for mer sol. Det må prosjektering og montering ta høyde for, mener Jørgensen.

Innlegg: Byggenæringen må anvende Byggforskserien med fornuft

I en rapport fra 2025, oppsummerer SINTEF erfaringer fra 25 skadesaker med fasadeplater over hele Norge. Dette er noen av de viktigste skadeårsakene:

• Fuktinntrengning gjennom åpne fuger
• Fukt- og temperaturbevegelser i platene
• Kurving og oppsprekking
• Brannimpregnerte lekter som absorberer fukt

Skadene kan komme til syne ved at lektene råtner og gir en misfarget avrenning ved skruehullene der det vann kommer ut, og ved at plater og skruer løsner.

– Hjørner er særlig utsatt for vær og vind og øvre hjørner på høye fasader er mest eksponert. Når vannet renner ned og akkumuleres i bunnen av fasaden, ser vi ofte størst skadeomfang i hjørner i høye bygg, forteller Henrik Crook Hummelsund, rådgiver for bygningsfysikk og energi i WSP.

Rådgiverne i WSP har oppdaget både soppdannelse og at trelektene bak har råtnet, noe som gjør at festet til fasadeplatene svikter.

– I motsetning til andre type kledninger med overlapp for bedre drenering, er plater avhengig av en fugeprofil – en tettelist, mellom vertikale og horisontale plateskjøter for å lede vannet trygt ut på utsiden av neste plate. Denne listen er synlig utenpå fasaden og er derfor en detalj noen ønsker å unngå ved å bruke horisontale fugeprofiler med v-profil eller t-profil, forteller Hummelsund.

Men erfaringer fra de siste årene har gjort at SINTEF har endret sin anbefaling for bruk av disse profilene, fordi de gir for liten beskyttelse mot vanninntrenging bak kledning.

– I stedet anbefales horisontale fugelister med h-profil, fordi de har en utvendig overlapp over underliggende plate og gir dermed bedre beskyttelse mot vann.

Små avvik i monteringen, selv ned på millimeternivå, kan også være kritisk for funksjonen hvis det brukes fugeprofiler som beskytter mindre mot vanninntrengning. Samtidig forskes det videre på materialer og løsninger for å kunne redusere fuktbelastningen i fasadeløsninger.

– På en befaring vil vi ofte demontere noen av platene for å se etter fuktskader i skruehull – hvor råte er kritisk, og for å kontrollere konstruksjonen bak. Vi sjekker også åpninger for luftinntak og luftutslipp, tetteprofiler, gummilist og tilslutninger rundt vinduer, beslag og hjørner. Det er avgjørende at lektene dimensjoneres og monteres riktig, slik at vann kan dreneres ut, luft kan sirkulere og materialene kan tørkes ut mellom nedbørsperiodene, forteller rådgiverne.

En helhetlig prosjektering av klimaskjermen vil innebære alle deler av veggen, fra innside til utvendig fasade, inkludert fasadens værhud med alle beslagsløsninger. Dette kan hindre at bygningsskader oppstår få år etter ferdigstillelse.

– I WSP kan vi sette sammen en prosjektgruppe med prosjektleder og riktige rådgivere som kommer frem til løsningen og sikrer kontroll i prosjektet. Vi kan følge opp arbeidene på byggeplassen for å sikre at utførelsen blir som prosjektert, og vi kan sørge for oppfølging i garantitiden i samarbeid med byggherre, avslutter Jørgensen.