Skal vi tilpasse oss klimaendringene, må vi vite hva vi står overfor

– Vi kan ikke lenger vente på neste ekstremværhendelse før vi tar grep. Bare de siste tre årene har uvær som Amy, Jakob, Ingunn og Hans forårsaket skader for milliarder i Norge – og det ventes å øke, uttrykker Ida Kristine Buraas.

Hun er miljørådgiver i det globale konsulent- og rådgiverselskapet WSP, som i 2026 er kåret til verdens ledende bærekraftsrådgiver tre år på rad.

– Bygg, veier og infrastruktur ødelegges eller utsettes for enormt press når flom, ras og styrtregn inntreffer, og det koster altfor mye å reparere skader etter ekstremværhendelser. Vi har ikke lenger råd til å nedprioritere vedlikehold og klimatilpasning, fordi det koster for mye, uttrykker Buraas.

Året 2023 er det dyreste skadeåret noensinne registrert i Norge – da Hans herjet. Norske banker og forsikringsselskaper svarer i en undersøkelse nylig utført av SINTEF og Finans Norge, at de vil sette skadeforebygging høyt på agendaen fremover. Aktørene vil også kreve mer av norske kommuner.

I WSP er det rådgivere innenfor blant annet vann, geoteknikk, bygningsfysikk og miljø som utfører klimarisikoanalyser, for å kunne identifisere hvilke klimarisikoer en eiendom er utsatt for.

– Det er heldigvis mye vi kan gjøre for å tilpasse bygningene våre til et hardere klima, men vi må vite hvilke risikoer de er utsatt for, for å kunne finne riktige tiltak, forteller Buraas.

– Vi ser noen klimarisikoanalyser som kan gi en falsk trygghet fordi de er basert på utdatert data. Det kan føre til at eiendommen i realiteten ligger innenfor et flomutsatt område i framtiden, uten at analysen har tatt hensyn til dette.

I WSP kombineres tverrfaglig kompetanse med oppdatert kunnskapsgrunnlag for å sikre et riktig resultat. På bakgrunn av dette, kan fagekspertene foreslå riktige klimatilpasningstiltak og løsninger for å forebygge skader – og dermed sikre verdier.

Rådgiverne i WSP utfører klimarisikoanalyser for både nybygg og eksisterende bygg, og i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Klimarisikoanalyser er også et krav i både BREEAM-sertifiseringer (både Nybygg og In-Use) og i EUs taksonomi.

Samfunnet kan spare opptil seks kroner for hver krone som investeres i de mest lønnsomme klimatiltakene, viser et forprosjekt og en rapport utarbeidet av Menon Economics og NGI. I RIF-rapporten Norges Tilstand 2025, hvor WSP har bidratt med innspill, trekkes naturbaserte løsninger frem som et svar på flere av framtidens utfordringer – kombinert med tekniske tiltak.

– Tiltak som bedre drenering, flomsikring, forbedret isolasjon, økt andel grøntarealer og energieffektivisering reduserer risikoen for skader, sikrer verdier og forlenger byggets levetid. Samtidig bidrar de til å redusere belastningen på miljøet, forklarer Buraas.

Dette er framtidens overvannsløsninger 

– Diakonhjemmet stiftelse tar klimarisiko på alvor når de blant annet bygger ny videregående skole og nytt torg tett på kritisk infrastruktur som t-banen i Oslo. Her måtte vi finne plass til vannet på nye måter og prosjekterte overvannsløsninger som tar hensyn til 200-årsregn. Tiltak i prosjektet er blant annet blågrønne takflater i kombinasjon med solceller, og fordrøying av regnvann som kan gjenbrukes til vanning.

Les mer om Diakonhjemmet hage og campus

– Kostnadene ved forebygging er små sammenlignet med prisen for å reparere skader etter ekstremvær, og gevinstene er store – både økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige, avslutter Buraas.