Forsidebanner 3
  1. WSP Norge
  3. Regionenes kamp 2023

Regionenes kamp 2023

Hvor robust og rigget for framtiden er norske kommuner? 
map marker Norge

Om Regionenes kamp

Målet med Regionenes kamp er å måle robustheten til landets regioner og kommuner og synliggjøre faktorer som må tas stilling til for en bærekraftig utvikling. 

Et bredt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i og hvilken vei utviklingen går, både lokalt og nasjonalt. Slik får vi bedre forutsetninger for å treffe de riktige valgene framover. Landet er i kontinuerlig utvikling, men i flere regioner og kommuner går det i forskjellige retninger gitt strukturelle forhold og ulike forutsetninger. Regionenes kamp bidrar derfor med oppdatert analyse av robusthet i norske kommuner og er for alle som er interessert i samfunnsutvikling.  

I 2022 lanserte WSP Norge for første gang rapporten som var basert på tilsvarende utgaver utgitt i Sverige og Finland. Se fjorårets rapport her.  

Forside Regionenes kamp 23 png 3

Regionenes kamp 2023 

2023-rapporten publiseres i sin helhet 17. oktober.

I årets utgave av Regionenes kamp ser vi på seks områder i WSPs robusthetsindeks: Demografi, helse og levekår, bærekraft og klima, arbeidsmarked, kommunedrift, og næringsliv.

På regionsnivå ser vi på 5 landsdeler og kommunene er delt inn i 10 ulike grupper basert på befolkningsstørrelse og bystatus.

I år har vi også utvidet datagrunnlaget i robusthetsindeksen og ser nærmere på områdene helse og levekår, kommunedrift, og i tillegg til at vi har tatt inn flere indikatorer på bærekraft og klima.

Håkon Dragsund
direktør for forretningsområde prosjektledelse, samfunnsutvikling
Norge
Kontakt meg

Forfatter

Diana Huynh
Strategisk rådgiver
Norge
Kontakt

Forfatter

Joachim Dyrdahl
Strategisk rådgiver
Norge
Kontakt

Glimt fra rapporten 2023

Fram til vi slipper hele rapporten den 17. oktober, kan du få noen smakebiter. Under kan du se hvilke kommuner som utmerker seg på robusthetsindeksen. Oversikten nedenfor viser de mest robuste og minst robuste kommunene i Regionenes kamp 2023, hvor tallet til høyre angir oppnådd score på robusthetsindeksen.
 
 De mest robuste kommunene             De minst robuste kommunene  

Bærum  

 52 

        

Sør-Aurdal

 23

Oslo

49

  

 Ibestad

 23

 Nesodden

 48

  

 Karlsøy

 23

 Nordre Follo

 47

  

 Vega

 22

 Asker

 46

  

 Grane

 22

 Nittedal

 46

  

 Beiarn

 20

 Tønsberg

 46

  

 Flakstad

 20

 Ås

 46

  

 Våler (Innlandet)

 20

 Bergen

 45

  

 Moskenes

 20

 Trondheim

45

  

 Balsfjord

 20

 

Regionenes kamp 2023 i korte trekk

Kunnskapsgrunnlag

Robusthetsindeksen er en sammenfatning av 24 indikatorer og viser et overordnet bilde av kommunenes robusthet og tilpasningsevne. Tabell 1 under gir en oversikt over utvalget av indikatorene som ligger bak indeksen. Indeksen beregnes slik at for hver indikator får de beste ti prosent en score på 10. Deretter får de neste ti prosent en score på 9, etterfulgt av 8 poeng og nedover. For hver kommune summeres alle poengene, slik at man får en samlet indeks. Den høyeste summen en kommune kan få er dermed 60, dersom man får 10 i alle kategorier, og den laveste mulige er 6.

Data for robusthetsindeksen er i stor grad basert på data fra SSB og andre tilgjengelige dataserier. De fleste dataseriene er hentet ut fra år 2022. Hvor data fra det siste året ikke har vært tilgjengelig, har vi brukt tidligere år. Noen tilpasninger har vært gjort som følge av kommunereformen, spesielt for dataserier som viser endring over tid.
Indikatorer RK23 (2)

Kommunegruppene

Denne rapporten har delt landets 356 kommuner inn i fire hovedgrupper, A, B, C og D. Gruppeinndelingen skiller store, mellomstore og mindre byer, samt kommuner hvor en høy andel av arbeidstagerne pendler til disse bykommunene. Det har vært viktig for oss å sammenligne kommuner med lik befolkningsstørrelse og like 
forutsetninger for å møte utfordringer og dra nytte av muligheter. I tabellen under vises de ulike kommunegruppene og definisjonen på disse. 

Hovedgruppe

Kommunegruppe

Kriterier

Antall kommuner

A. Storbyer og nærliggende pendlerkommuner

A1. Storby

Minst 140 000 innbyggere

4

A2. Pendlerkommune nær storby

Minst 35 % pendlerandel til storbyen og kommuner nær storbyen, sentralitetsindeks på minst 750

20

B. Større byer og nærliggende pendlerkommuner

B1. Større by

Minst 20 000 og mindre enn 140 000 innbyggere, med bystatus

41

B2. Pendlerkommune nær større by

Minst 20 % pendlerandel til nærliggende større by

34

C. Småbyer og nærliggende pendlerkommuner

C1. Mindre by

Minst 5 000 og mindre enn 20 000 innbyggere, med bystatus

41

C2. Pendlerkommune nær mindre by

Minst 10 % pendlerandel til nærliggende mindre by

31

D. Andre kommuner

D1. Mellomstor kommune uten bystatus

Minst 5 000 og mindre enn 30 000 innbyggere, uten bystatus

47

D2. Mindre kommune

Minst 2 000 og mindre enn 5 000 innbyggere

56

D3. Mindre kommune med færre enn 2000 innbyggere

Mindre enn 2 000 innbyggere

44

D4. Mindre kommune med kraftnæring

Mindre enn 5 000 innbyggere og minst 3000 kr i inntekt fra kraftnæring per person

38

 


Vi framtidssikrer verden

Samfunnet vårt utvikler seg i et rasende tempo, og både lokalt og globalt står vi midt i store samfunnsendringer. I WSP har vi solide fagmiljøer som jobber bredt og tverrfaglig med samfunnsutvikling, og som gjør at vi kan møte disse utfordringene. Vår drivkraft er å skape bærekraftige samfunn som står tidens prøve, der flest mulig kan leve lange, friske og meningsfylte liv. Vi framtidssikrer verden.

Mer om hvordan vi jobber med samfunnsutvikling