Forbedret energiytelse i historiske bygg

I 2050 vil ti prosent av alle bygninger være oppført før 1900, ifølge SINTEF. Samtidig skal energiforbruket i norske bygningsmasser reduseres med tilsvarende 10 terawattimer innen 2030, sammenlignet med forbruket i 2015. Det er en del av Norges nasjonale mål for energisparing.

For historiske bygninger kan energioppgradering by på utfordringer. I mange tilfeller lar det seg ikke gjennomføre med preaksepterte løsninger.

– Det er både av hensyn til vern, og fordi bygningentypisk kjennetegnes av en annen bygningsstruktur og materialbruk enn moderne bygg, forteller Solvor Mathiesen Gjerde, rådgiver innen bygningsforvaltning i WSP.

Manglende kompetanse ved rehabilitering og energioppgradering kan i verste fall føre til bygningsskader og tap av historiske verdier.

For å oppnå en god energioppgradering er det avgjørende å tilpasse tiltakene til byggets materialbruk, konstruksjon og gjeldende vernebestemmelser. Tiltakene må vurderes helhetlig. Effekten av energisparetiltak påvirkes også av byggets generelle tilstand, og skader på klimaskjermen kan føre til økt varmetap og risiko for fuktinntrengning.

– Tidligere tiltak som er mindre vellykkede og manglende vedlikehold bør alltid utbedres, presiserer Gjerde.

Fagekspertene innenfor bygningsforvaltning i WSP har spisskompetanse på historiske bygninger og bygningsvern. De er rådgivere innenfor blant annet kulturminner og antikvariske bygninger, betongrehabilitering, materialteknikk og tilstandsanalyse.

Typiske skader de ser i historiske bygninger kan være:

• Mangel på vedlikehold eller feil i overflatebehandling, som maling, puss og belegg
• Svake overganger rundt vinduer, dører, ventiler og piper, som kan føre til økt luftlekkasje og fuktinntrengning
• Dårlige tekniske løsninger som gir kuldebroer, med påfølgende varmetap, trekk og kondens
• Innebygget organisk materiale i tette sjikt, som kan føre til sopp- og råtedannelse
• Utettheter i taktekking og undertak, som kan medføre lekkasjer, sopp- og råteproblematikk

WSP kan kartlegge skader og vedlikeholdsbehov i en bygning gjennom en tilstandsanalyse. Det vil kunne bidra til å redusere varmetapet, men potensialet for energibesparelse stopper ikke der.

– I WSP har vi bred og tverrfaglig kompetanse innenfor rehabilitering med energioppgradering av historiske bygninger. Vi har erfaring fra store offentlige prosjekter – som Oslo Rådhus og Verdensteateret i Tromsø, og mindre prosjekter som sameier og boligbygg, forteller Lars Edvard Bergdal, divisjonsleder for bygg i WSP.

Suksesskriteriene for god rehabilitering av historiske bygninger inkluderer tidlig involvering av relevante faginstanser og god dialog med vernemyndigheter. Bergsliengate 12 B-C er et prosjekt utført av WSP der en stallbygning fra 1887 er rehabilitert og omgjort til bolig. Prosjektet er det første i Norge som har tatt i bruk superisolerende kalkpuss med aerogel, for å utbedre byggets energiforbruk. Tiltaket ga en beregnet reduksjon i energiforbruket på hele 50 prosent.

Sophies Minde er et annet historisk bygg med høye miljøambisjoner. Hovedbygningen på ca. 12 000 m2 ble opprinnelig bygget som et bryggeri i 1898, men ble i lang tid benyttet som ortopedisk poliklinikk og helsehus. I nyere tid har det fungert som barnehage. Etter rehabilitering og ombygging skal barnehagetilbudet utvides betraktelig, og bygget skal også romme et nytt bydelshus for bydel Grünerløkka i Oslo. Her har WSP vært inne siden forprosjektet i 2018, og følger byggeprosessen til i dag, opp mot ferdigstillelse.

– For å utbedre byggets energiytelse er det gjort flere tiltak, og bygningen har oppnådd målsetningen om å sertifiseres som «Excellent» i henhold til BREEAM. Også her har man benyttet isolerende kalkpuss, som reduserer varmetapet uten at dette gjør skader på bygget eller påvirker fasadeuttrykket.

I tillegg skal også bygningen etterisoleres fra innvendig side, vinduer skal utbedres og driften skal optimaliseres for tekniske løsninger. Energiforbruket er beregnet til å reduseres med hele 60 prosent etter gjennomførte tiltak, noe som beviser at det er mulig å forbedre både inneklima og energiytelse i historiske bygg – i tråd med vernebestemmelser.

– Uten rådgivning fra fagpersoner med spesialkompetanse, øker risikoen for fuktproblematikk og skader. For teglsteinsbygg, som Sophies Minde, kan innvendig etterisolering føre til frostsprengninger og kondensproblematikk med fuktansamling inne i veggene, forteller Bergdal.

Ettersom utvendig etterisolering ikke var et alternativ ved Sophies Minde, var det avgjørende å kartlegge teglsteinskvaliteten for å vurdere muligheten for innvendig etterisolering. På denne måten sikres det at tiltakene ikke påfører skade, men bidrar til varig forbedring og økt energieffektivitet.

Har du et historisk bygg med behov for istandsetting og utbedring av energiytelsen? Ta kontakt.