Starten på 2020-tallet har vist seg å være en krevende brytningstid. Ikke før avtar effekten av koronapandemien, så kastes Europa ut i en storkrig med uante langtidskonsekvenser. Finansmarkedene er også inne i en urolig tid, og stigende renter kommer på toppen av allerede eksepsjonelt høye strøm- og råvarepriser og høy belåningsgrad i befolkningen. Samtidig er norsk økonomi sterk, sysselsettingen høy og man kan hevde at vi har kommet oss gjennom pandemien på en god måte, mye takket være innsatsen til norske kommuner. Hvilke langtidseffekter vi ser av pandemien gjenstår å se og om regionale strukturendringer innenfor næringsliv, transport og bosetting setter seg, og ikke minst hva som skjer med den nye trenden knyttet til fjernarbeid og hjemmekontor.
Så hvordan vil samfunnet vårt utvikle seg videre i denne konteksten? Og hvor godt rustet er Norges kommuner til å takle nye utfordringer og skape muligheter og utvikling for innbyggerne sine? Hvor framtidssikre er de?
I rapporten Regionenes kamp ser vi nærmere på temaene demografi, arbeidsmarked, utdanning, økonomi og næringsliv, og bærekraft og klima, og vi forsøker å måle kommunenes robusthet gjennom indikatorer knyttet til disse temaene. Langsiktig positiv utvikling sikres gjennom høy robusthet. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for norske kommuner og alle som er interessert i samfunnsutvikling, og vi håper den vil være til nytte!
Norge består av kommuner med svært varierte forutsetninger og særegenheter. Derfor har vi delt landets 356 kommuner inn i ulike grupper basert på hvilke forutsetninger de har, som for eksempel befolkningsstørrelse og bystatus. Det gir et bedre grunnlag for læring og kunnskapsoverføring mellom kommunene, da løsninger som for eksempel har fungert i én småby kan være mer relevante å prøve ut i en annen småby, enn løsninger som har fungert i storbyene eller i storbyenes forsteder. Dette gjelder ikke minst kommuner med få innbyggere i mindre sentrale strøk.
Glimt fra Regionenes kamp 2022
