Viktige samlingsplasser
Fungerende kunstgressbaner er avgjørende for å tilby aktivitet til breddefotballen, og det finnes 1200 fullstore kunstgressbaner og 800 små baner i Norge i dag. Siden 2019 har bygging av nye kunstgressbaner falt med 70 prosent. Bare 22 prosent av banene bygget mellom 2008 og 2012 har blitt rehabilitert, til tross for at en kunstgressbane har levetid på 12-14 år. Mange sliter med baner som er harde, ujevne, tar inn vann, eller har sømmer som sprekker opp.
- De nye restriksjonene byr på en kompleks problemstilling. Kunstgressbanene er vesentlige samlingsplasser som betyr masse for både folkehelse, idrettsglede, lokalmiljø, samhold og inkludering. Det er utrolig viktig å fortsette å holde landets kunstgressbaner i live gjennom rehabilitering, og også å bygge nye der det er behov for det. Dette må ikke stoppe opp selv om forbudet trer i kraft, da må vi heller rehabilitere og bygge så fremtidsrettet og klokt som mulig ut ifra den kunnskapen vi besitter i dag. Når det gjelder denne kunnskapen er Myhrvold en ener, sier Katrine Fjeldhus.
Jobber mot den mest bærekraftige løsningen
Tidlig rådgivning og grundig forarbeid er vesentlig for å hindre store kostnadssprekker som følge av skader, og for å sikre best mulig kvalitet og bærekraft. Myhrvold er allerede i gang med å veilede flere kommuner med WSP-drakten på, og rehabilitere kunstgressbaner i blant annet Fredrikstad, Oslo og i Kristiansandsområdet.
- Selv om det foreløpig ikke finnes fullgode alternativer til plastgranulat, så skjer det stadig vekk utvikling på området. Vi følger denne utviklingen nøye. Særlig spennende er et norskprodusert granulat av bjørk som nå skal testes på flere baner i løpet av året.
- Målet vårt på sikt er at hele kunstgressystemet skal kunne resirkuleres. I dag er de fleste kunstgress satt sammen av forskjellige materialer som gjør gjenbruk vanskelig avslutter Myhrvold.