Hvordan påvirker globale samfunnstrender landene i Norden?

Vi i WSP er opptatt av å hjelpe kundene våre med å forstå framtiden og vi hjelper dem med prosjekter og tilpassede designløsninger som er fleksible og langvarige. I dette innlegget ser vi på konsekvensene av globale megatrender som påvirker samfunnene og miljøet vårt i Norden. Gjennomgangen er basert på vår årlige analyse av landsspesifikke samfunnstrender som stammer fra globale megatrender. Vi har også sett på statistikk og anslått hvor motstandsdyktig og framtidssikre landene i Norden er og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss. Med Norden i denne sammenheng mener vi Norge, Danmark, Sverige og Finland.

Globale trender endrer samfunnene gradvis og med overraskende kraft

De viktigste samfunnstrendene som påvirker Norden er knyttet til demografi, trender innenfor mangfold og segregering, samt endringer i arbeidsmarkedet. Både livsstilen vår og arbeidslivet vårt, som begge er påvirket av Covid-19, har ført til økt ensomhet og utfordringer knyttet til fysisk og mentalt velvære. Mangel på tilstrekkelig fysisk aktivitet er et eksempel. På den annen side har forståelsen for nevrodiversitet blant mennesker økt, og som et resultat gjør vi nå endringer i måten vi designer på. Mens Norge og Finland fremdeles er blant landene med laveste befolkningstetthet i Europa, er Danmark et av de tettest befolkede områdene, med 148 innbyggere per kvadratkilometer, mot Norges 15. Av de fire nordiske landene har Sverige hatt den største befolkningsveksten i dette tiåret.

I Norden er urbanisering tett knyttet til sentralisering, noe som har fremhevet forskjellene mellom by og land, spesielt når det gjelder tilgang til arbeidsmarkedet og tilbudet av offentlige tjenester. Likevel har digitalisering og fjernarbeid, det vil si arbeid fra annet sted enn kontoret eller den vanlige arbeidsplassen, i noen grad redusert disse forskjellene. Denne utviklingen forventes å fortsette, men ikke uten aktive tiltak. Samtidig øker den aldrende befolkningen, og det er behov for bedre samsvar mellom behovene for arbeidskraft og tilgang på menneskene som kan utføre arbeidet. I løpet av og etter Covid-19-pandemien har arbeidsmarkedet blitt mindre stabilt.

Det er også behov for å adressere andre megatrender, spesielt innenfor klimatilpasning og klimatiltak, sirkulær økonomi, energitilgang og særlig økt etterspørsel etter elektrisitet, truede økosystemer og vannforvaltning. Disse trendene representerer til dels betydelige utfordringer når det gjelder ressursforsyning, der det er behov for reinvesteringer innen energi og vann, men også økt behov for ressurser i framtiden. Løsninger for energiomstilling utvikles basert på hvert lands eget utgangspunkt og perspektiv: Danmark har vindkraftteknologi, Norge har vannkraft, i Finland er energinettverkene førsteklasses når det gjelder forsyningssikkerhet, og i Sverige legges det vekt på en balansert miks av flere energiforsyningskilder.

Alle landene står overfor inflasjon, høyere renter og turbulens i den globale økonomien og forsyningskjedene. Økende nasjonal gjeld og svekkelse av økonomisk bærekraft er en politisk utfordring, spesielt i Finland. En ny omveltning av den geopolitiske ordenen skaper behov for nærere samarbeid, forsyningssikkerhet og økt selvforsyning. Som et resultat av krigen i Ukraina har Finland og Sverige søkt om NATO-medlemskap, og overgang fra fossile brensler har blitt en presserende oppgave. Tilgjengeligheten av energi og økende priser har ført til krevende tilpasningstiltak over hele Europa.

Konsekvensene kan være uønskede og kostbare

Det er økt behov for å planlegge boliger og helsetjenester som imøtekommer kravene til en aldrende befolkning. Generelt sett er det viktig å tilby rimelige og tilgjengelige boliger for mennesker i alle generasjoner. Det er også nødvendig å dra nytte av høyhastighets informasjonsnettverk, nye transportløsninger og muligheter innenfor telekommunikasjon for å redusere tjenestenivåforskjellen mellom landlige og mer urbane områder.

I byområder er en blandet, kompakt tilnærming til planløsninger avgjørende for både effektiv ressursbruk og arealbesparelse, samtidig som det legges til rette for vibrerende byliv. Vi ser allerede at flere og flere prosjekter omdefinerer boliger for eldre generasjoner. Dette inkluderer delte bofellesskap, nye typer tilpassede hjem i stedet for institusjoner - kort sagt, en boligtype som tiltrekker seg ulike generasjoner og er lokalisert nært sentrum med bedre tilgjengelighet for mennesker og med flere møteplasser. I Norge er flere slike prosjekter allerede realisert og flere er under planlegging.

Krav om nullutslipp og bevaring av natur har ført til nye lover og forpliktelser i alle sektorer. Den etablerte tankegangen rundt bygging er i endring. Flere og flere av WSPs kunder har satt seg ambisiøse klima- og bærekraftsmål, noe som betyr at vi trenger kompetanse innen livssyklusanalyser og evnen til å diskutere alle aspekter ved å oppnå nullutslipp og sirkularitet på strategisk nivå, ledelsesnivå, og i planlegging og gjennomføring.

De nordiske landene er klar over konsekvensene knyttet til fysisk og mental mistrivsel. Tiltak blir primært satt i gang innenfor helsesektoren, kultursektoren og til en viss grad innen barne- og ungdomssektoren, men ikke i like stor grad innen bygg- og eiendomssektoren, transportsektoren og i byutviklingen. Kortsiktig tenkning innenfor sektorielle siloer utgjør en klar risiko og bør håndteres.

Statistikken viser et tiår med synkende fødselsrater i Norden. Sverige hadde i 2022 den laveste fødselsraten på 17 år. Synkende fødselsrater vil på sikt føre til lavere skatteinntekter for svenske kommuner og mangel på arbeidskraft, spesielt innen omsorgsyrker. Finland har allerede opplevd alvorlig mangel på arbeidskraft i samfunnskritiske sektorer. Innvandring, inkludert midlertidig innvandring fra Ukraina, balanserer delvis dette, men en strengere innvandringspolitikk kan føre til redusert innvandring i framtiden. Innvandringspolitikk bør være i fokus, transparent og kunnskapsbasert.

Samtidig kjennetegnes boligmarkedet i mange regioner av betydelig fallende priser på grunn av stigende renter og energikrisen. Et resultat av dette er at lønnsomheten ved bygging av nye hjem er lavere enn det har vært det siste tiåret. Fokus på offentlige eiendommer kan derfor være en strategi for de kommende årene. På samme måte bør vi legge mer innsats i å utforske potensialet for å ta i bruk det som allerede er bygget og transformere eiendommer fra én bruk til en annen for å redusere kostnadene ved nybygging og imøtekomme endringer i demografien. Dette gir også mening i et klimaperspektiv.

I de nordiske landene har flere bransjer utarbeidet veikart for fossilfrihet. I Sverige har byggesektoren som delmål å halvere klimapåvirkningen innen 2030. I 2022 ble det innført krav om klimadeklarasjon for nye konstruksjoner, noe som betyr at det er behov for å beregne og rapportere klimapåvirkningen fra prosjekter. De tre andre nordiske landene følger denne trenden.

Risikoer og styrker i Norden i 2023

De nordiske landene gjør framskritt, men det går ikke raskt nok når det gjelder klimatiltak og klimatilpasning. Samtidig har landene noe av det høyeste forbruket i verden og lav materialgjenvinningsgrad. Vi har imidlertid midlene til å håndtere disse utfordringene. Den nordiske konteksten er preget av høy grad av sosial tillit, lav korrupsjon og økonomisk trygghet, selv om inntektsulikheten har økt i alle de nordiske landene. Vi har en aktiv og generelt sett en velutdannet befolkning. Våre samfunn er ikke-hierarkiske, noe som støtter fasilitering av løsninger der helhetsperspektivet blir vurdert. Dette er aspekter som gir solide byggeklosser for en inkluderende og klimatilpasset byutvikling. Vår største risiko i så måte kan være at vi har et litt for godt bilde av oss selv, noe som kan gi en falsk følelse av trygghet. I Sverige er det anslått at aldrende infrastruktur i kombinasjon med befolkningsvekst og klimaendringer vil føre til vannmangel. Strømforsyningen i Sverige står overfor store utfordringer i årene som kommer, med betydelig økt etterspørsel etter elektrisitet, samtidig som elektrisitetsproduksjonen er aldrende, med et gammelt og underdimensjonert elektrisitetsnett.

En annen stor risiko er at det ikke igangsettes noen tiltak på grunn av økonomiske konsekvenser for den enkelte. Et eksempel kunne være en økning i avgift på alle varer som ikke er bærekraftige. Dette ville tvinge folk og virksomheter til å ta bærekraftige valg etter en kostbar overgangsperiode. Politikerne er ikke villige til å senke levestandarden til folket, da de sannsynligvis vil miste offentlig støtte. Hvis det ikke finnes støttende lovgivning, må den enkelte på eget initiativ forplikte seg og investere for å bli bærekraftig selv. Da tar omstillingen tid.

Risikoen ved ikke å ta vare på biodiversitet svekker motstandskraften i selskaper som er avhengige av naturressurser, noe som igjen kan føre til økonomiske tap og begrensninger i matforsyningen.

Streng nasjonal lovgivning kan ha høy effekt og gjøre et land til en forløper, uten at har for høye kostnader. For selskaper er det mulig å tjene penger på å velge bærekraft. Under oljekrisen på 70-tallet bestemte Danmark seg for å satse på vinddrevet energiproduksjon. Dette kostet det danske samfunnet mye på flere nivåer den gangen, men i dag er de tekniske ledere i et globalt og stadig voksende marked.

Hvordan sikre en balansert framtid

Framtiden vil bli påvirket og definert av hvordan de nordiske samfunnene tilpasser seg nødvendige forpliktelser innenfor for eksempel nullutslipp eller vern av land for å ivareta biodiversitet. Vi har troen på at den virkelige verdien ligger i naturressursene. Å holde seg innenfor planetens grenser er avgjørende, og her er sirkulærøkonomi nøkkelen. Sirkulærøkonomi gir mulighet til å redusere behovet for ressurser uten at det går på bekostning av funksjon. Vi bør bruke smarte systemløsninger og i det bygde miljøet fokusere på det vi allerede har. Vi må sikre tilgang til ressurser som elektrisitet og vann, fordi mangel på disse fører til sosial uro og reduserer økonomisk bærekraft. Når det gjelder energi, er en balansert framtid avhengig av fornybare kilder, effektiv infrastruktur og et velfungerende energimarked.

Byer og tettsteder må utformes slik at de både kan tilby muligheter for sysselsetting og gode levekår for dem som bor der. Derfor må bærekraftig utvikling av disse stedene skje gjennom planleggingsprosesser som vektlegger menneskelige behov og perspektiver, men som også gir rom for sunne økosystemer. I overgangen til grønn vekst og teknologi, må en sikre at mennesker og lokalsamfunn inkluderes og engasjeres. Å bygge kapasitet og kunnskap hos mennesker, som er helt sentrale i disse prosessene, er vesentlig skal en oppnå en mer balansert og rettferdig utvikling, og også for å sikre langsiktig eierskap. Spesielt i Sverige, som opplever en negativ utvikling knyttet til FNs globale mål nr. 10 "reduserte ulikheter", er det stort behov for en sosialt bærekraftig samfunns- og byplanlegging.

Forskjeller mellom by og land legger føringer og viser at vi trenger å planlegge på tvers av ulike geografier og kontekster. Særlig gjelder dette områder som infrastruktur og transport, men også for å opprettholde attraktivitet og vitalitet i byer og tettsteder over hele landet. En stadig eldre befolkning må tas med i den langsiktige planleggingen, inkludering og arbeid må skapes for de unge, og det må finnes politiske løsninger for ubalanser i arbeidsmarkedet. Spesielt for Finland er oppgaven presserende og avgjørende.

Vår bransje kan utgjøre en forskjell

Verden er ved et vendepunkt, som vi ofte blir minnet om i disse dager. Utnytter vi momentumet i de globale trendene, kan vi påvirke utviklingen positivt. Å jobbe utfra innsikt og analyser, og med samfunnstrendene som et bakteppe, gjør at vi kan være i forkant og gi kundene våre og samfunnene vi er del av, resiliente og tilpasset rådgivning og designløsninger som står tidens prøve. Kundene våre tar inn over seg samfunnstrendene og ønsker å tilpasse seg en ny virkelighet. Vi samarbeider i bransjen og på tvers av bransjer for å bygge nettverk og drive utviklingen raskere. Vi jobber strukturert med indikatorer innenfor nullutslipp, sirkulær økonomi og truede økosystemer for å sikre framskritt, bærekraft og at de mest effektive løsningene velges. Kombinasjonen av en kvantitativ og en menneskelig tilnærming, tekniske innovasjoner og avansert vitenskapelig kunnskap hjelper oss med å skape en gunstig framtid for oss alle.

Denne teksten er skrevet av strategiske rådgivere og ledere for WSPs globale innovasjons- og bærekraftsprogram Future Ready i de nordiske landene.

• Diana Huynh og Julia Obrovac, Norge

• Christine Ambell og Christine Brådenmark, Sverige

• Peter Bornhardt og Maren Lyngsgaard, Danmark

•  Terhi Tikkanen-Lindström, Finland

Les mer om Future Ready-programmet her: Hvordan vi jobber – Future Ready | WSP Norge