Forprosjektet som ble ferdigstilt av WSP i 2020 avdekket et sterkt behov for umiddelbare sikringstiltak. Behovet for sikring kommer av en kombinasjon av opprinnelige grunnforhold og byggeteknikk, tunneler og varierende vedlikehold gjennom 140 år. Sprekker, utglidninger, porøs mørtel, frostsprengt tegl og ikke minst radonproblematikk måtte håndteres umiddelbart uten å vente på en endelig beslutning om istandsetting av dette monumentet. En vurdering av sikkerhet for brukere og besøkende medførte beslutning om sikring av alle bygningsdeler over to meter med fare for nedfall.
WSP har i tett samarbeid med Kulturetaten, arkitekt og en svært fleksibel og løsningsorientert entreprenør montert nå tre km med spesiallaget sikringsnett. Det er benyttet 70.000 strips for å forhindre at tegl og løse biter skal falle ned i påvente av permanente tiltak. Alle fasader er vurdert fra lift og stillas, materialer og skader er dokumentert. En viktig del av oppdraget er å dokumentere pågående forfall ettersom sikring ikke stopper eller bremser skadeutviklingen. Det blir benyttet punktsky i kombinasjon med innmålinger med bolter for å se på bevegelser, rissmålere/plomber over sprekker og visuelle observasjoner. For sterkt skadete bygningsdeler er det blitt gjort unntak og det er murt opp nye konstruksjoner (blant annet en pipe og noen buer, og etter hvert også to gavlvegger)- alt utført med gjenbrukstegl og spesialtilpasset mørtel.
