Kulturminnerådgivning

Byggeskikkveildere og formingsveiledere er verktøy for kommuner slik at de bedre kan styre byutviklingen. For private eiere skaper slike veiledere en forutsigbarhet i søknadsprosesser når de søker om å få utført tiltak, og for kommunen blir saksgangen enklere. Byggeskikkveiledere gir råd om hvordan tiltak kan utføres på eldre bygninger på en måte som er historisk korrekt, gjennom informasjon om tidligere byggeskikk i området og veiledning rundt slikt som materialvalg, fargevalg og bygningsdetaljer. Formingsveiledere for nye bygg gir veiledning om blant annet hvordan ny bebyggelse kan tilpasses eksisterende bebyggelse på en god måte uten å forringe de kulturhistoriske verdiene i et større bygningsmiljø.

Tiltak på bygninger eller miljøer med vern krever en dialog med antikvariske myndigheter. Løsninger og tiltak må tilpasses vernet før man får tillatelse til gjennomføring. For å spare ressurser er det viktig med en tidlig avklaring av eventuelle konflikter mellom kulturminner og ønskede tiltak, både når det er snakk om inngrep i enkeltbygninger eller utbygging av områder. Ved å utforme løsninger tidlig i prosessen som ikke påvirker vernet vil man effektivisere både plan- og byggesaksprosesser.

Møtepunktet mellom vern, utvikling og bruk er en problemstilling som nesten alltid dukker opp i eiendoms- og stedsutvikling. Der en plan eller et tiltak kan få vesentlig virkning på kulturminner eller kulturmiljø er det etter plan- og bygningsloven krav om en konsekvensutredning. Denne gjør rede for hvordan kulturminner vil påvirkes om tiltaket gjennomføres. Som en del av en konsekvensutredning kan det også utføres siktlinjeanalyser.

En kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) kan utføres på vegne av både det offentlige og private. I en DIVE-analyse kartlegges et områdes kulturminner før verneverdien av disse vurderes. Deretter fastsettes sårbarheten til området, tålegrensen for endringer og handlingsrommet vi vil få som et resultat av vurderingene. I analysen gis det anbefalinger for hvordan ivaretagelsen av det kulturhistoriske særpreget kan være et positivt bidrag i stedsutviklingen, og hvordan tiltak kan gjennomføres på en måte som er fordelaktig for kulturminnene. En DIVE-analyse gjør utarbeidelsen av offentlige planer og vurdering av søknader enklere for kommunen. På samme tid blir det mulig for søker å forutse kommunens avgjørelser og argumentasjoner. Tiltakshaver kan dermed tidlig tilpasse det aktuelle tiltaket og hindre unødvendig ressursbruk.

Dersom man skal rehabilitere eller restaurere bygninger med vern er en historisk korrekt fargesetting noe som ofte etterspørres av antikvariske myndigheter. Det er mulig å utføre analyser av eksisterende malingslag for å finne opprinnelig type maling og fargesetting. Der opprinnelige malingsspor mangler kan vi gi veiledning i historisk korrekte fargesettinger som vil harmonere med bygningens tidsepoke. 

Dersom det skal utføres noe annet enn vedlikeholdsarbeider på et bygg som er vernet vil det ofte være behov for dialog med antikvariske myndigheter, feks i søknader om endringsarbeider. Vi kan hjelpe deg med utforming av søknad, råd vedr. materialvalg og løsninger som det er sannsynlig at de antikvariske myndighetene vil godkjenne.

Vi bistår også eiere i utforming av søknader om økonomisk støtte til restaurering og vedlikehold, slik som til Kulturminnefondet eller offentlige støtteordninger.

NS 3420 er en av våre viktigste standarder som brukes innenfor bygg- og anleggsnæringen. Den brukes til å utarbeide beskrivelser og mengdelister i forbindelse med konkurransegrunnlag, for innhenting og vurdering av priser fra entreprenører og håndverksfirmaer, for kalkulasjon av forespørsler og styring av endringsarbeider under utførelses- og avviklingsfasen av byggeprosjekter.

Standarden brukes også ved restaurering og rehabiliterng av bygg og anlegg, samt ved mindre drifts- og vedlikeholdsarbeider. Standarden inneholder krav til materialer og utførelse. Kravene kan brukes til å bedømme kvaliteten på byggearbeider fordi bransjens aktører selv har utarbeidet kravene som gjenspeiler normale krav til utførelse av slike arbeider i Norge.

Prosjektering av gjennomtenkte og skånsomme tiltak for energieffektivisering i eldre hus har stor effekt på reduksjon av energibruk. Samtidig unngår man at store kulturhistoriske verdier går tapt og en økende risiko for skader påført av tiltakene. Små og mellomstore energieffektiviserende tiltak fungerer raskt, og betydningen av raske reduksjoner fremheves av FNs klimapanel som svært viktig for å bidra til mer bærekraftige bygninger på kort tid. 

Enkle tiltak som krever mindre inngrep og ivaretar kulturhistoriske verdier i stor grad kan være:

• Etterisolering mot loft og kjeller

• Oppgradering av vinduer med varevinduer

• Tetting for å begrense varmelekkasjer rundt vinduer, dører og overganger mellom vegg/tak.

• Temperaturstyring

• Risikovurdering av klimapåvirkninger på kulturminner

Ved oppstart av et prosjekt hvor byggherre ønsker å gjøre endringer på et bygg med vern vil det være hensiktsmessig å vurdere byggets sårbarhet og tålegrense. Med det menes en vurdering av de kulturhistoriske verdiene og hvilke deler av bygget somkan eller ikke kan endres. En rangering av hvilke deler som er sårbare eller som kan tåle endringer vil fortellehva som bør hensyntas av opprinnelige bygningsmasse i en prosjektering og hva som sannsynligvis vil kunne godkjennes av antikvariske myndigheter.

Kulturminneverdier er de verdiene som legges til grunn når man skal ta stilling til hvorvidt et bygningsmiljø eller en bygning skal få et vern, eller når det er spørsmål om et eksisterende vern skal beholdes.  Det kan utføres på oppdrag for offentlige myndigheter eller av private eiere i byggesak og planprosesser. Ved en kulturhistorisk verdivurdering vil vi vurdere hvilke verdier som kan knyttes til kulturminnet. De tre kategoriene som brukes under en verdivurdering er: Hva slags kunnskap kan kulturminnet gi oss? Hvilke opplevelser kan kulturminnet gi oss? Hva kan vi bruke kulturminnet til? Vektingen av ulike kriterier hjelper oss med å avgjøre om kulturminnet er av liten, middels, stor eller svært stor verdi.

Dersom man er eier av et vernet bygg eller et større bygningsmiljø, og man ønsker å søke om endringer vil en verneverdivurdering kartlegge hva man må hensynta i en slik prosess og hva offentlige myndigheter vil kunne godkjenne.

Eldre og verneverdige bygninger har spesielle utfordringer knyttet til adkomst, tilgjengelighet og utforming som er tilpasset alle. Viktigheten av universell utforming i samfunnet er nedfelt i lover og forskrifter. Lov om universell utforming er sidestilt med Lov om kulturminner, og ved alle hovedombygginger krever TEK17 betydelige grep knyttet til universell utforming og tilgjengelighet. Når bygningsmassen i tillegg har et vern krever dette både kjennskap til lovverket og innsikt i kulturhistoriske verdier for en nyansert tilnærming, der vern avveies mot Uu på best mulig måte.

Mange tilpasninger til nye krav kan kreve betydelig inngrep, som for eksempel installasjon av en eller flere heiser. Ved mange tilfeller kan tilpasninger løses med mindre - men riktigere grep. Ved å gjøre en analyse innledningsvis kan det avdekkes tidligere oversette problemer og utfordringer som kan og bør forbedres når man først skal gjøre en oppgradering.

Universell utforming er ikke begrenset til rullestoladkomst, men omfatter veifinning, lysforhold, akustikk, kontraster, skilting, taktile signaler og alle grep som gjør våre fysiske omgivelser lettere å oppfatte og samhandle i, både innendørs og utendørs. WSP kan utføre analyser for å kartlegge mangler og foreslå utbedringer knyttet opp mot gjeldende forskriftskrav, virksomhetens behov og andre offentlige føringer. Universelle utformede bygninger forbedrer livskvaliteten for alle mennesker og øker folks deltakelse og trivsel i samfunnet.